- Project Runeberg -  Norge i Amerika : livsbilleder fra nordmændenes liv og historie i De forenede stater /
466

(1915) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Enkeltbilleder fra norsk-amerikansk litteratur og kunst - Dømmer ikke. Av Waldemar Ager

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46
var det bedst for hver og en at bede tolderens ydmyge
bøn: «Gud være mig arme synder naadig.»
Pastor Welde blev veltalende. Den gamle kones
øine skinte op imot ham med en forunderlig glans,
og enken sat mere opreist. Hun pyntet endog litt paa
barnenes pjuskete ansigter og tysset paa det mindste,
som vilde til at graate. Pastoren sluttet med en md*
trængende advarsel til alle om at være beredt — ikke
paa at dømme andre, men paa at bli dømt seiv; ti det
bør os alle at fremstilles for Guds domstol, han som
ser i løndom og betaler i det aapenbare. Det gjaldt at
være beredt, naar alderen kom og aftenskyggene samlet
sig. Istedenfor at holde bøn foldet han sine hænder
og fremsa de vakre vers av Ingemann:
Bli hos os naar dagen helder,
du kjære fader og Gud!
Bli hos os naar mørket vælder
av nattens sluser ut!
Henspred over dal og høie
dit stjerneklædebons flig!
Da lukker vi trygt vort øie
og slumrer søtt hos dig.

Da lokket blev tat av kisten, gik pastor Welde ned
for at se liket. Det gav næsten et sæt i ham, da han
saa ansigtets haarde træk og den knuste næsen. Men
da folk hadde passert forbi kisten, og de to kvinder
gik hen til den, tok den gamle kone liket under haken
med sin knoklete haand og klappet det paa kindet
«Gubæi 1 da, gutten min, gubæi da! Du faar naa møte
mig ved porten. Jeg blir naa itte saa længe etter.»
Pastor Welde maatte vende sig bort. Enken graat stille.
Det holdt haardt at faa hende op, og de to smaapiker
og den lille som hun bar paa armen, graat ogsaa.
Det var ikke stort følge til kirkegaarden, men da
Goodbye, farvel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:30:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgamer/0484.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free