- Project Runeberg -  Norges sjøforsvar 1814-1914 /
74

(1914) [MARC] Author: Christian Sparre
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

NORGES SJØFORSVAR 1814-1914

krigene hadde franskmændene forsøkt riflede geværer, og saadanne
blev indført i forskjellige land i slutten av 1820*aarene, i den
norske marine i 1844 l. Med disse geværer opnaaddes en langt
sikrere skytning end med de glatløpede og en meget større række*
vidde, endog større end kanonenes, hvilket i og for sig gjorde en
forbedring av disse nødvendig. I 1846 fremstillet en svensk og en
italiensk (sardiniansk) officer uavhængig av hinanden riflede bak*
ladekanoner, som blev prøvet i England og hvormed opnaaddes
en indtil da ukjendt rækkevidde og præcision.

I det riflede skyts anvendes et avlangt projektil, som ved
riflene bibringes en hastig omdreining om sin længdeakse, saa*
ledes at denne derved beholder paa det nærmeste den retning
hvori projektilet utskytes. Projektilet kan derved gjøres betydelig
tungere end den til løpet svarende rundkule, hvorved hastighets*
tapet paa grund av luftmotstanden forringes. Hastighetstapet for*
ringes end yderligere ved at projektilets spids gives en for mot*
standens overvindelse heldigere form end kuleformen. Jo spid*
sere form des mindre motstand, men spidsen maa paa den anden
side ikke gjøres saa tynd at den blir brukket av ved anslag mot
panser. Projektilet fik saaledes den saakaldte cylindro*ogivale form.

Vanskeligheten bestod i at fremstille en kanon som kunde gi
projektilet den fornødne omdreiningshastighet. Den derved be*
virkede motstand mot projektilets bevægelse i kanonløpet og det
tungere projektil øket gastrykket og paakjendte kanonen mere
end rundkulerne. Man forsøkte vistnok at rifle op de gamle støpe*
jernskanoner, men uten noget tilfredsstillende resultat.

I 1854 fremstillet den senere bekjendte kanonkonstruktør Lord
William Armstrong sin første riflede kanon. Den var konstruert
efter et helt nyt princip, som siden er blit almindelig anvendt for
alle kanoner. Kanonen bestod av et indre rør (kjernerør) som
utenpaa var nøiagtig avdreiet, og et ytre rør (mantelen) som ind*
vendig var nøiagtig utboret til litt mindre diameter end kjerne*
røret utvendig. Mantelen blev opvarmet og utvidedes derved saa
meget at den let kunde smøies over det kolde kjernerør. Ved
avkjølingen trak mantelen sig igjen sammen og blev liggende med
et fast grep som en elastisk hylse utenom kjernerøret og gav det
en sammentrykning. Ved krudtgassens tryk utvides først kjerne*
røret, og overfører utvidelsen paa mantelen, som i sin tur utvides
under utøvelse av motstand. Ved at bygge kanoner efter dette

1 Geværkommissionen av 1837.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgesjo/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free