- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVII. Nordre Trondhjems Amt. Første del (1898) /
328

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

328

NOKORK TRONDHJEMS AMT.

Hopvatn, Hestdalsvatn, Kvernbølvatn og Sæter vahl. De besøges af
sportsfiskere fra Trondhjem.

I Aasen og Skogn er der en række vande, Store Grønningen,
Movatn, Hoklingen, Hammervatn, Lynvatn og Nesvatn, med ørret og
med ørret og røvr. Desuden er der aal i vandene. I Nesvatn
fiskes meget aal sent paa sommeren.

Hammervatn er i det hele fiskerigt, her er ogsaa fed aal, der
ofte opnaar en meget betydelig størrelse. Bestanden i disse vande
er middels, fisken bliver ikke stor, men er noksaa god. Der
fiskes med oter og garn, røyr med not.

Der er i Skogn lidt ørret og røyr i Liavatn, Hoklingen og
Movatn, og fiskeriet udnyttes tildels af de omboende.

Tomtevatn vest for Haarkallen er fiskevand.

I Leksdalsvatn, Kjesbuvatn, Væravatn, Insvatn, Kraaksjøen,
Sul-sjøerne og Grønningen, alle i Værdalen, er der ørret, og i de fleste
ogsaa røyr. Væravatn, Grønningen og Sulsjøerne, især de to
første, er fiskerige. i Væravatn forekommer fisk paa indtil
10 kg., i de øvrige vande opnaar den kun en størrelse af

1—1.5 kg.

Det almindelige fiske er stang- og oterfiske om sommeren
samt garnfiske. Der fiskes ogsaa i gangstiden om høsten i vande,
elve og bække. Fiskebestanden er i flere vande ringe. Væravatn
ligger afsides og er omgivet af nogle faa gaarde, der har retten
til vandet, og for hvilke denne ret er en herlighed.

I Leksdalsvatn og i Kjesbuvatn, hvor fisken er mindre god
og heller ikke bliver meget stor (ørret 20—25 cm., røyr 25—
30 cm.), fiskes om sommeren med oter, desuden med garn og
not. Paa gaarde, hvor der er «røyrkast», kan om hosten fiskes

2—3 tønder eller derover. Det er almindelig at fange gydefisken
om hosten. Synderlig betydning har fisket i dette vand ikke.
Fisket i Væravatn og for en del i Insvatn har økonomisk
betydning. I Leksdalsvatn er lidt aal.

Grønningen er rig paa fisk, og ørreten herfra er fortrinlig.
Vandet ligger i statsalmenning og har gjennem aarrækker været
forpagtet, og fisken er sparet i gydetiden. Fisk, god som i
Grønningen, er der ogsaa i Bredvatn vest for Hærvola, men dog ikke i
saadan mængde.

I Færen drives garnfiske af de omboende opsidere. Rigere
paa fisk er Sultjern.

Kraaksjø og Sulsjøerne er fiskerige, ligesaa flere mindre
tjern.

Insvatn er rigt saavel paa ørret som røyr. Om høsten drives
af folkene paa Sandviken og Sulgaardene garnfiske med ikke lidet
udbytte. Ogsaa i Straadalstjern drives lidt garnfiske. Dette og
Auretjern er fiskerige.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:47:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/17-1/0362.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free