- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Første del (1907) /
578

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

O 1 b

NORDLANDS AMT.

Her er ogsaa plantet et dverg-kirsebærtræ, der har en frodig
vækst, men det har ikke blomstret.

Der er paa Flakstad præstegaard dyrket ca. 120 forskjellige
slags prydvækster.

De kjokkenvækster, om hvilke det her heder, at de trives
godt paa Flakstad, kan sikkert vokse overalt i Nordland, hvor
der her bor folk.

Det bliver gulerødder, blomkaal, kaalrabi, karse, kjørvel,
næper, teltowernæper, pastinak, kruspersille, rhabarber,
sommer-reddiker, vinterrediker, hovedsalat og bladsalat. Hvis man
indskrænker dyrkningen til de her nævnte kjokkenvækster, vil man
maaske ikke blive udsat for store skuffelser.

Betingelserne for havedyrkningen kan være meget
forskjellig paa steder, som ligger hverandre nær. Det er ovenfor nævnt,
at jordbær ikke kan overvintre ved Bodo landbrugsskole, men
at 1 km. længer inde i landet staar de sig og bærer rigt. Ek
og bok kan vokse paa Steigen præstegaard, men nogle kilometer
længer vest vilde dette ikke være muligt.

Paa Evenes præstegaard er der en have; guldregn blomstrer
næsten hvert aar, ligesaa jasmin og sneboldtræ. Hyll blomstrer
ofte. Hassel vokser, men sætter ikke nødder.

Hvert aar blomstrer sibirisk ert, buskkaprifolium, spiræa,
rognasald. Aarvisse kjøkkenurter er blomkaal, hovedkaal,
spidskaal, selleri.

I haven ved Narvik jernbanestation vokser sibirisk ert og
ribs; i slutningen af juli 190<j blomstrede blomsterlyre, gid
valmue, stedmorsblomster, viol, levkøier, tusenfryd; asters havde
blomsterknopper, auriklerne var afblomstrede.

Kjokkenvækster, som dyrkes i Narvik, er rhabarber,
red-diker, salat, persille og gulerødder samt havejordbær.

Her skal nævnes de kjokkenvækster, som antages at kunne
dyrkes overalt i landet, hvor der bor folk. Deslige haardføre
kjokkenvækster, der kan dyrkes helt op i Finmarken, og som
dyrkes i Nordlands amt, er : Skalotlog, rødløg, hvidløg, græsløg,
spinat; rhabarber giver modent fro, syre er almindelig, engelsk
spinat eller havesyre kan dyrkes overalt; bergsyre eller fjeldsyre
gaar i Nordland ned til havet. Naar den tilberedes paa
almindelig maade som grøntret, har den en tin smag og fortjener at
dyrkes. Balsam gaar til Hammerfest, scorzoner giver i Steigen
modent fro allerede i slutningen af august. Merian kan dyrkes
overalt i Norge. Almindelig timian gaar helt til Finmarken,
sar er dyrket lige til Vardø. Selleri dyrkes overalt i Norge,
pastinak kan dyrkes i de nordlige egne, frøet bør altid saaes om
høsten. Gulerod dyrkes i alle kjøkkenhaver i hele Norge. Kjørvel
kan dyrkes overalt, ligesaa grønkaal.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:49:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-1/0598.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free