- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Anden del (1908) /
464

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

464

NORDLANDS AMT.

skabet var skikket. Rygtet om drømmen naaede til fjeldgaarden
Kvandalen, l/s mils vei sydvest for Mosjøen. Manden her
gjen-kjendte efter beskrivelsen et sted paa sin eiendom, og drog til
byen for at tale med konen. Konen blev med op til gaarden,
og da hun kom til fossen, saa hun, at alt stemte med det, hun
havde seet i drømmen. Da dette kom ud, var det ikke
vanskeligt at danne et aktieselskab, som skulde drive grubedrift.
Aktiekapitalen var ikke meget stor, omkring 700 kr. Arbeidet blev
sat igang med en 5—6 mand, som begyndte om vaaren og holdt
paa hele sommeren. Guld fandt de, sagdes der, men ikke med
hoi gehalt. Da det tog sint med kapitalen, blev gruben, som
intet udbytte gav, indstillet. De havde skudt i en marmorbænk,
ca. 1 m. mægtig, hvori fandtes nogle bitte smaa korn af
kobber-kis (cand. real. A. Hoel).

Fiskeri. En række overtroiske forestillinger knytter sig til
fiskerierne.

Det er et vigtigt spørgsmaal, paa hvilket vær der vil fiskes
bedst kommende vinter. Vil man vide det, skal man slaa lidt
vand i et tinfad nytaarsaftenen. Paa fadets rand skrives navnene
paa fiskeværene, og saa sættes fadet paa hylden og staar der, indtil
dagen viser sig paa himmelen. Der sætter sig da mange
smaa-blærer paa bunden, og der, hvor blærerne sitter tættest, bliver
fisket bedst (Ofoten, Vega).

Før man om vinteren reiser til Lofoten, skal man lade noget
blive liggende igjen i fjæren, naar man reiser. Da kommer man
sikkert tilbage.

Naar fiskeren skal paa sjøen, skal han ikke skrabe
grødgryden, thi da bliver jernstenen staaende fast i bunden, og han
mister snøret.

Naar man møder en kat, idet man gaar ud af huset for at
reise paa sjøen, skal det blive en daarlig fangst. Det er bedst
ikke at reise paa sjøen den dag.

Ligesaa uheldigt er det, naar man møder en kvinde. Har
en kvinde taget agnet eller fiskeredskaberne i sin haand, staar
deraf «uhyre».

Hvis den, som skal ro ud paa fiske, falder paa sjøveien,
skal han straks vende om og ikke ro ud den dagen. Ror han
alligevel, da gaar det ikke godt; han har mistet fiskelykken den dag.

Naar man skal paa sjøen for at fiske, skal man gaa syngende
mod sjøen med «kjylen» (fiskekurven) paa ryggen, ellers bli
veider ikke noget fiske. Men man maa ikke tage kjylen med paa
sjøen, thi da viser man, at man tænker paa at faa noget, og det
maa man ikke tænke paa, naar man reiser, thi da vil fiskelykken
være borte.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:49:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-2/0480.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free