- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Anden del (1908) /
488

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

488 *

NORDLANDS AMT.

Fremsynt, SJllen, oldnorsk framsynn, kalder man folk, som
tillægges den evne at kunne se ind i fremtiden eller at kunne
se, hvad der samtidig sker paa fremmede steder, dels betegner
man som fremsynt dem, som kau se overjordiske væsener, som
andre ikke ser.

Alle disse former af fremsynte er godt kjendt fra
Nordland. Om den sidste evne, evnen til at se overjordiske væsener,
bruges vel helst betegnelsen synen, medens fremsynt helst bruges
om evnen til at se ind i fremtiden eller til at se, hvad der sker
paa fjerne steder.

Synen kan man blive paa flere maader.

Standser saaledes hesten, naar man kjorer paa en vei, og
den ikke vil frem, da er det underjordiske, som stopper den. Da
skal man lægge begge dens øresnipper sammen og se igjennem
dem ; da faar man se dem, som standser den, og da gaar hesten
(Melø, Alstahug).

Man har, skriver Jørgen Moe i sine anmærkninger til «Digte»
(1850) tvende midler, hvorved øiet aabnes til fremsyn. «Det ene
er at koge «risormsod» og bestryge øiet med (hvor kjendelig en
levning af Fafnersmythen er tilstede), det andet og, som det
lader, sikrere er at se efter et ligfølge gjennem skagleøiet.
Kvinder, der ansees for fremsynte og derfor optræder med ikke
faa spor af de gamle vølvers karakter og anseelse, vil den,
deier kjendt inelleni folket, sikket have stødt paa.»

1 Asbjørnsens huldreeventyr heder det, at man skal se
gjennem hulaget, det vil sige nakkebaandet paa hestens bidsel, saa
faar man se, hvem der holder hesten, og saa maa den, som
holder, slippe.

Folk bliver fremsynte, hvis præsten under daaben ikke har
døbevandet over barnets øine. Dette er efter Maurer islandsk tro.

Den, som udfritter de døde, bliver fremsynt, men denne
evne er altid en byrde, da de døde plager spørgeren paa
forskjellige maader.

Synen bliver man ogsaa ved at forstyrre den dødes fred
paa anden maade, f. eks. ved at larme i det rum, hvor der
ligger lig, eller kikke ind gjennem nøgelhullet i et lighus i den
hensigt at gjøre den døde fortræd.

Et lignende raad giver Holberg i «Uden Hoved og Hale».
«Hvorledes bliver man fremsynede» spørger Pernille, og faar til
svar: «Man kan blive det paa mange maader, især naar man
kiger mellem et nøgelhul paa en kirkedør.»

I Finmarkens amts beskrivelse (bind 11, pag. 317) er det
omtalt, hvorledes man kan blive synen og faa øie paa
underjordiske, ved at se gjennem et hul, ved at se under armen, se
under en haand o. s. v.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:49:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-2/0504.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free