- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Anden del (1908) /
789

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FORHISTORIE.

789

«Lekamøens emne», 1.45 m. høi, 40 å 50 cm. bred og af
trekantet gjennemsnit. 800 skridt nordøst for kirken staar en
fjerde bautasten, «Lekamøens spø» (pind til at bage fladbrød),
3 m. høi, ca. 50 cm. bred og henved 30 cm. tyk.

Allerede Petter Dass omtaler disse stene:

En Part af de Stene slig Storlighed har,
At var der ti Heste forspændte i Par,
Urokket de lode dem være.

Major Schnitler omtaler ogsaa bautastenene her og nævner, at
her har boet Haarek af Tjotta.

«Paa denne 0,» skriver Schnitler, «sees endnu adskillige
Jord-Houger, hvor de gamle have haft deres Grav-Steder, og derved
etsteds 2de høje, oventil spidsede Graaberg-Steene opreiste, imod
hinanden staaendes.»

Tjøtta var, som berørt, i oldtiden beboet af en mægtig æt,
blandt hvis medlemmer var skalden Øivind Skaldespiller.

Navnene paa gaardens bautastene hidrører fra sagnet om
jøtnen Hestmanden, der forfulgte jøtunkvinden Leka møen (se bind II,
pag. 418). Bautastenene brugte hun, naar hun bagte fladbrød.
Bag-stehellen er bordet, hvorpaa brødet kjevledes ud. Emnet er
deigstykket, hvoraf brødleiven dannedes, spøet er tenen,
hvormed leiven lagdes paa jernet.

Paa Sandnes i Stamnes boede Thorolv Kveldulvssøn, der
blev dræbt af Harald Haarfagre.

Sagaerne siger, at der «reistes bautastene efter ham». Nu
er der ingen bautastene paa gaarden; den sidste, der kaldtes
«Thorolvstenen», blev mellem 1868 og 1882 nedtaget og indlagt
i syl muren under fogedgaarden. Den sagdes at staa paa Thorolvs
grav.

«Thorolvstenen» var ca. I1/* alen høi, indtil 3A alen bred og
XU alen tyk, af grov stenart, den stod paa flad mark ca. 600
m. sydvest for fogedgaarden, og den stod paa den gamle
kirkegaard. Det er uvist, om det var en gravsten fra senere tid eller
en bautasten.

I Steigen herred nær gaarden Laskestad staar Nordlands høieste
bautasten, ca. 4.50 m. høi, men forholdsvis smal og tynd.

Von Buch omtaler paa veien mellem Steigen kirke og
Laske-stad nogle gravhauge ved veien samt en udmærket 12 —14 fod høi
og ganske smal bautasten, der staar som en obelisk i luften.
Runeindskriften var meget udvisket med mosen, men nogle
træk af bogstaverne A*ar endnu at se. Efterretningerom, naar stenen
blev reist, har traditionen ikke bevaret, heller ikke noget om
indskriften fra den tid, da denne endnu var læselig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:49:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-2/0805.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free