- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Tredje del (1908) /
29

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NARVIK BY.

29

mellem jernbane og dampskib for den persontrafik og turisttrafik,
som maatte udvikle sig, og som kan faa betydning.

I stedet for at bygge en kostbar kai paa et sted, hvor der
ikke er plads til udvidelse, og i afstand fra jernbanestationen
burde trafiken ledes til jernbanens endestation paa Fagernes
allerede fra förste stund af.

Da næsten al bebyggelse fra anlægstiden har samlet sig ved
og nær Kleven, soger nn persontrafiken og den almindelige
stykgodstrafik for tiden did, og derfor er en forbedring og udvidelse
af bryggen ved dette sted berettiget. Anlægget kunde gives
udstyr tilstrækkeligt for den almindelige kysttrafik eller de
rute-gaaende skibe.

Terrænet lægger store vanskeligheder iveien for udvikling af
kaiflader med tilhorende udstyr ved Kleven, og hvis der blir storre
gjennemgangstrafik, og Narvik skal komme op, bliver stadig
trafik af jernbanen til endestationen ved Fagernes og et udstyr med
kai her nødvendig.

Staten og jernbanen er de vigtigste grundeiere, og det
svenske bolag har leiet grund hos staten. Kommunen har en
strand-linje, kjøbt af staten, paa 300 meters længde. Staten eier
Frydenlund, Framnes og Fagernes. Aktieselskabet Taraldsvik er
ogsaa grundeier, og saa er der en del private grundeiere.

Stedets fortid. Narvik blev, som anført, kjøbstad først i
1901, men stedet har en fortid.

Først skal her omtales diskussionen om stedets navn.

Fra 1887 kaldtes endestationen for den jernbane, som var
under bygning, Viktoriahavn. Dette navn havde sin oprindelse
fra daværende kronprins Gustav og konprinsesse Viktorias besøg
der i aaret 1887. Under dette besøg indridsede kronprinsparret
sit navnetræk i den gamle bro over Taraidsvikelven, og ved den
samme anledning blev jernbanekompaniets havneplads døbt
Viktoriahavn.

I den kongelige proposition i 1898 om anlæg af en
jernbane fra Narvikbugten (Viktoriahavn) i Ofoten til rigsgrændseu
udtalte departementet for de offentlige arbeider, at det vilde
finde det heldigst, om banens endestation ved Ofotfjorden blev
benævnt Ofoten. Der kunde og være spørgsmaal om at anvende
navnet paa den eiendom, paa hvilken stationen vilde komme til
at ligge, Narvik eller efter departementets antagelse oprindelig
Knarvik, men departementet foretrak det kjendte navn Ofoten,
hvorefter banen havde faaet sit navn. I storthingets beslutning
om Ofotbanens anlæg af 15de juni 1898 blev banens endepunkt
ved Ofotfjorden efter vedkommende storthiugskomites indstilling
benævnt Narvik.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-3/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free