Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.’572
NORDLANDS AMT.
vatn. Ordet er vel det i skriftsproget brugte fremmedord blok,
anvendt som fjeldnavn. klippeblok, stenblok.
Bjerga, sandsynlig oprindelig Bjargir, flertal af bjørg.
Kjetvik er vel egentlig et elvenavn Kjetta. Det maa afledes af
kçttr, kat. Det maa have tilhørt den aa, der fra Kjettavatn gaar
nd i en bugt af Tjongsfjorden. Udenfor bugten findes Kjetnes
og Kjetholmen.
Reppen er uden tvivl oprindelig navn paa den aa, som fra
Reppa-vatn løber ud forbi gaarden i bugten Reppa.
Aarnes, mulig af fuglenavnet ort), eller 1ste led kan være
orri, aarhane, som findes brugt som mandstilnavn, og som nu i
Helgeland skal udtales orre. Gaarden ligger paa et hoit nes,
som falder bråt af mod fjorden.
Vaage, gammelt navn Vågar, af vågr, vaag, ligger ved en
indelukket, forgrenet bugt.
Sleipnes. Navnet indeholder formodentlig et elvenavn Sleipa,
som vel er beslægtet med sleipa, at glide, og oldnorsk sleipr glat.
Der løber en liden aa forbi gaarden.
Seines. 1ste led kan være seiör, sei. Udenfor gaarden skal
være en bekjendt seigrund.
Otervær, sammensat med dyrenavnet ofr. Et andet Otervær,
som er ubeboet, findes længere vestlig i herredet.
Myken, er nu navn paa 2 øgrupper, Indre og Ytre Myken,
ytterst ud mod havet, men oprindelig vel paa den største af
øerne. Synes at maatte være ordet mykr, myki, møg, som findes
i adskillige gaardnavne, uden at det er let i de enkelte tilfælde
at bestemme betydningsforholdet. Særlig kan maaske
sammenlignes det som navn paa skjær, især paa Østlandet, hyppige
Møkkelasset (Møkkelassene). Navnet kan mulig have hensyn til
affald efter sjofugle.
Valvær. Iste led er varda, varde. Paa en af øerne er der
en fjeldknaus med en varde eller et sjomærke.
Gjesøen, gammelt navn maaske Geitisøy, sammensat med
mandsnavnet Geitir.
Høivaagen ligger paa Rødøen ved en fra nord dybt
indskjæ-rende vik. Høi- er maaske høg, bø.
Rødøen er nu præstegaard.
Gjerøhavn ligger paa en tæt ind til Gjerøen liggende ø, som
er adskilt fra denne ved en dyb vaag, som efter kartet kaldes
Gjømma. Dette er vel et til gjøyme, gjemmested, svarende
hun-kjonsord, sigtende til vaagens skjulthed.
Ringen. Navnet tilhorer uden tvivl den ø, hvorpaa gaardene
ligger. Kartets skrivemaade, Renga, er vel den retteste. Man
kunde tænke paa stammen (vjrang-, hvoraf Rangsund er
dannet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>