- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Fierde del (1908) /
143

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKJERSTAD HERRED.

143

Dyrkningen af grønfoder er gaaet noget fremad; ogsaa
turnips dyrkes.

Der er opbrudt endel nyland i senere tid.

Ribs og solbær modnes, naar sommeren ikke er særlig uheldig.

Havedyrkning har været omtrent ukjendt, men i de senere
aar er gjort forsøg; der er nu en haveflek ved mange gaarde.

Paa gaarden Tapstad ved Misværfjorden er der en vakker
have med ældre træer. Ved Venset gaard er ogsaa en vakker
have med ældre træer.

Fra Misvær sælges løg, kaal, gulerødder og næper til Bodø,
tildels ogsaa blomkaal.

Herredsstyrelsen har i 1893 angivet værdien af 1 maal
jord til 2 5 kr. og omkostningerne ved rydningen af
samme til 2 0 kr.

I 1907 angiver herredsstyrelsen værdien af 1 maal jord til
60 kr., og at opdyrke 1 maal antages at koste 40 kr.

Herredsstyret angiver 600 maal uopdyrket, men dyrkbar
jord; den benyttes til havnegang og bestaar væsentligst af
myrstrækninger.

I Misværmarken er dyrkbar jord, som tilhører staten.

De store myrstrækninger ved Vollan—Strømsnes, ved Kaurstad,
vest for Vaagan, ved Ljønes—Kvigstad antages samtlige at egne
sig for opdyrkning; i fortrinlig grad gjælder dette myrerne ved
Vollan og Naurstad.

H j e m m e h a v n e g a n g e n e er gjennemgaaende gode og til
-strækkelige.

Enkelte sætre er der, men ikke større sæterbrug.

Veien til havnegangene er ofte lang, naar kreaturerne skal
gaa hjem om aftenen.

Udslaatter benyttes enkelte steder i Skjerstad herred, som
f. eks. paa Ljønesøen og opover Misværdalen, hvor der er gode
fjeld slaatter.

Enkelte steder, som i Breivikdalen, er der gode betingelser
for fædriftens udvikling.

Husdyrhold samt fjærkræ i Skjerstad og Fauske herred:

1900. 1890.

Heste..............439 458

Storfæ............2 980 3 060

Faar..............2 354 4 392

Gjeter..............545 1 207

Svin..............140 138

Rensdyr............128 4330

Høns..............3 624 1 481

Ænder............6 2

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:50:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-4/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free