- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Fierde del (1908) /
443

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ANKENES HERRED.

443

Bræerne i Ankenes er tidligere omtalte (bind I, pag. 140
til 144). Den største bræ her er Frostisen, men den er, som
omtalt, ikke paa langt nær saa stor, som den er aflagt paa de
ældre karter.

Foruden de i første bind meddelte oplysninger har cand.
real. Adolf Hoel videre berettet om Frostisen og de ovenfor
omtalte bræer i et foredrag i Det geografiske selskab i 1907:

P. A. Munchs kart, som udkom i 1852, var bygget paa
kystkarterne og grændsekarterne ifølge traktaten af 17de/18de
oktober 1751. Det mellemliggende udfyldtes «efter Pontoppidan
og andre mere eller mindre paalidelige kilder». Desuden skrev
han til lokalkjendte folk og fik ind en mængde skisser, som han
passede sammen. Om det sidste kart over Nordland, general
Nissens, hvilket kart ledsager denne anitsbeskrivelse, bemærkes
det, at kartet paa dette strøg kun er en skisse.

Frostisen er, som angivet i bind I, pag. 141, ikke mer end
8 km. lang, og fladeindholdet af bræisen er neppe mere end
30 km.2 *

Oppe paa isen i 1250 m.s høide er det fladt som et
stuegulv, og ingen fjeldknaus stikker her op af isen. Sneen er uden
sten. Sprækker er ikke iagttagne heroppe, men der er flere
sprækker nær sydranden; de var ikke synlige før midten af
august, da sneen var smeltet.

Ved Skjomenfjorden, hvor det er steilt, styrter isen udover,
men ellers skraaner det jevnt ned uden større bræer. Randen
af bræen har kun smaa brætunger.

To brætunger gaar mod sydsydvest fra Frostisens sydvestlige
hjørne. Den østligste, Vestre Kjelvasbrce, gaar ned mod vestenden
af Kjelvatn, som ligger ved sydrandeii af Frostisen, 830 m. o. h.
Bræen ender 130 m. over vandet, eller i 960 m.s høide o. h.
Den syntes i 1906 at vokse, da den gik ud over en
endemoræne.

Den vestligste af de to bræer, Straurnvasbræen, er henimod
1 km. bred. Den gaar ned mod Straumvatn og ender i vel
900 m.s høide. Foran den ligger temmelig betydelige moræner.

Nord for disse to bræer gaar ned en bræ mod vest,
Isvas-bræen, den vakreste af alle bræer i denne vestlige del af
Frostisen. Den gaar ud i Isvatn og er for omtalt (bind I, pag. 142).
Bræen er stærkt opsprukken.

Paa Isvatn laa en skrøbelig is endnu den 24de juli 1906.
Ved det sydvestlige hjørne af bræen er 3 efter hinanden
liggende endemoræuer. Den nordligste del af bræen danner en
tunge for sig, som ikke gaar helt ned til vandet.

Sydøst for Raanvasbotn er der en forholdsvis stor bræ,
Raanvasbræen, som ender i 850 m.s høide. Den kommer ned

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:50:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-4/0455.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free