- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Fierde del (1908) /
445

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ANKENES HERRED.

445

sprækkerne fremkomne aflange blokke blive spiclse, fordi
smeltningen er stærkest øverst.

Den nedramlede is danner ligesom lyse strømme paa den
af sten og støv mørkfarvede kegle. Isen er stærkt opknust,
blokkene er fra knytnævestore til Va m. i diameter. Efter en stunds
forløb fryser disse isblokke sammen, saa iskeglen bestaar af
ensartet fast is. Dens beliggenhed er ikke helt uforandret fra aar
til andet. Den flytter sig lidt nordover eller sydover.

Lige nedenunder isen i Lillerapet kommer en elv ud af
fjeldet; formodentlig er dette afløbet for en liden bræsjo indunder
Gangnestind.

Den søndenfor den egentlige Frostis liggende mindre bræ
paa Mæraftesfjeld er før nævnt (bind I, pag. 143). Dette fjeld
er meget fladt ovenpaa, men stuper bråt ned til alle kanter.
Det begrændses i nord af Vesterskaret, som skiller det fra Frostisen.
Mod øst naar det til Sneskaret, der gaar nordnordvest til
sydsydøst, mod syd til en navnløs dal, som Hoel har kaldt Tverdalen,
og som gaar fra Middagsvatn mod sydvest til Leirvatn. Denne
dal skiller Mæraftesfjeld fra grændsefjeldet Storrita eller Ridatjokko.
Mod vest begrændses det af en fra østenden af Kjelvatn mod
sydsydøst gaaende dal med låve fjelde paa sin vestre side.

Mæraftesfjeld falder som nævnt overmaade steilt ned til alle
sider. Det er dog let at komme op et sted, nemlig fra østenden
af Kjelvatn.

Fjeldet er høiest i sydvest, hvor det ved den geografiske
opmaalings varde naar 1442 m. Paa Nissens kart er dette sted
kaldt Nestind. Omtrent samme høide har det i nordvest, hvor
Mæraftestind hæver sig som en spids top seet fra Vesterskaret.

En bræ, Søndre Mær af tesfjeldbræ, gaar i sydøst ned i
Tverdalen. Fra denne bræ fører et pas over til et lidet ca. 1 km.2
stort aldeles fladt plateau i en høide af 1250 til 1300 m. o. h.,
midt paa Mæraftesfjeld. Fra dette plateau næres 3 bræer: En
stor bræ, som gaar mod nordvest ned til østenden af Kjelvatn,
Østre Kjelvasbræ; den anden gaar ret i nord nedunder den lodrette
østskraaning af Mæraftestind ned i Vesterskaret, Nordre
Mær-ajtes fjeldbræ; den tredje gaar østover og ender som en faldjokel
oppe paa kanten af den bratte skraaning ned mod Sneskaret,
Sneskarbræen. Endelig er der en femte bræ paa Mæraftesfjeld,
adskilt fra de øvrige fire ; den ligger paa fjeldets sydøsthjørne
udover den bratte skraaning, og der ramler dens ismasser udover
fjeldet og ned næsten til Middagsvatn. Dette er Middagsvasbræen.
De fire førstnævnte bræer hænger sammen.

Søndre Mæraftesfjeldbræ gaar som nævnt mod sydost i en
meget grund dal og ender 2 km. vest for Middagsvatn i en hoide
af ca. 910 m. Den er omtrent 1 km. bred og er temmelig fri

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:50:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-4/0457.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free