- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Fierde del (1908) /
684

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

<684

NORDLANDS "AMT.

ca. 2.5 km. og fra nord til syd omtrent lige lang. Især paa
østsiden og sydsiden er øen stærkt forreven, indskaaret med mange
grunde bugter og viker. Fra den nordvestre ende af øen stikker
der ud en halvø, Øiran, ca. 1.7 km. lang, forbundet med
hovedøen kiin ved en smal revle. Øen har smaavande og tjern.
Bebygningen ligger paa østsiden og sydsiden; paa nordsiden og
vestsiden er der ingen bebygning. Over store strækninger af øen
er der sand og aur, skjælsand og sand med store stene over.

Stavøen eller Staven er 1 km. lang fra øst til vest; i den
østre ende er den 0.3 km. bred, men den aftager jevnt vestover.
Paa øen er der 2 udprægede toppe. Øen kan bestiges paa et
sted paa nordsiden under den østre top, 148 m., men her er et
par afsatser at komme op over. Fra den vestre top er pragtfuld
udsigt over holmer og skjær.

Værø er i modsætning til Røst en høi ø med smale
fjeldkamme. Den er 15.6 km.2 stor. Øens længde fra nordøst til
sydvest er 9 km., fra øst til vest ca. 7 km. og fra nord til syd
ligeledes ca. 7 km.

Bebygningen ligger paa nordsiden, østsiden og sydsiden;
vestsiden er uden bebygning.

Øens vestside falder steilt ned i havet; ogsaa østsiden falder
steilt af, men ikke lige mod havet, men mod et lavere land, htfor
der er plads for bebygning og opdyrkning. Fra den høie ryg,
som med retning fra sydvest til nordøst gaar paa øens vestside,
strækker der sig flere siderygge sydover, og disse omkrandser
bugter, saaledes Maastaäbugten og bugten ved Sørland og Breivik
samt Sørlandsvaac/en.

Østkysten er i det hele forreven og uren, medens vestkysten
og den sydvestre del af øen har rene kyster.

Ved Maastadeidet er øen delt i to dele, en større nordostre
del og en mindre sydvestre del. Paa denne sydvestre del ligger
Madhornet, trigonometrisk punkt, 440 m. o. h., paa Værøs
sydvestre spids; det har steilt fald til alle sider; i nord hænger det
sammen med Maastadfjeld, der er en skarp eg med en søndre
top, 420 m. høi, samt en nordre top, 395 m. høi.

Det nogle hundrede meter brede Maastadeid er kun et par
meter hoit, og ved dette er øens søndre del forbundet med den
større nordøstre del. Nordøstlig for eidet hæver sig den 446 m.
høie Maatuen, omtrent midt xiaa øen; fra denne gaar en sideryg
sydover med en fjeldknat paa 284 m.s høide.

Fra Maatuen gaar en ryg nordover, og paa denne ligger
Hornet, 352 m., noget østligere naar ryggen op til 375 m.
Fjeld-kjæden afsluttes i nord med Nordlandsnubben, trigonometrisk punkt,
456 ni.; det er øens høieste punkt.

Fra denne ryg stikker, som omtalt, to siderygge sydover.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:50:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-4/0696.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free