- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XX. Finmarkens Amt. Første del (1905) /
168

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FINMARKENS AMT.

Oversigt over mørketid, lyse nætter og midnatsol efter observator

J. Schroeter.

Mørketid. Lvse nætter Midnatsol
Solen (centrum) sees begynder slutter. centret
sidste gang. förste gang. förste gang. sidste gang.


Vardø .... 22 novbr. 21 jan. 27 april 17 aug. 16 mai 28 juli
Hammerfest. 21 — 22 — 26 — 18 — 15 — 29
-Nordkap ... 18 — 25 — , 24 — 20 — 13 — 31 -

I den saakaldte mørketid er det ikke helt mørkt. Om end
solen er borte, mærkes noget dagslys den hele tid, og paa
solskinsdage kan man i Alten i et mod syd vendende vindu se at
læse ved dagslys en times tid eller mere. Der er ikke hvad
man kalder bælmørkt, men et dystert lys. Nordlys oplyser ikke
nætterne i den grad, som man forestiller sig.

For man atter ser solen, iagttager man de foregaaende dage,
naar de er klare, med glæde den sydlige morgenrode ved
middagstid. Naar solen en gang er kommet igjen, bliver der snart
lysere og lysere, og omkring midten af april kan man se at
læse med dagslys ved midnatstid.

Om mørketiden i 1899—1900 paa Haldde, 904 m. o. h.,
oplyser S. Sæland, at den udmærkede sig særlig ved stadigt,
vakkert og mildt veir. Istedetfor solen var det ved middagstider i
syd en glødende horizont, som gav hele snefladen nedenunder et
rødligt skjær; og samtidig laa fjeldene i vest og nord i en næsten
magisk klarhed med farver, der gjennemløb alle nuancer fra et
koldt grønlig-hvidt til dybt blaat. Savnet af solen i mørketiden
føltes ikke synderlig stærkt.

Morketiden var aldrig værre, end at man ogsaa da midt paa
dagen kunde gaa paa ski.

Naar man taler om at se midnatsolen, er det selvfølgelig
solen paa den tid, da det efter stedets lokale tid er midnat. Efter
det kjendskab, man nu har til Nordkaps geografiske beliggenhed,
vil dette sige, at ved Nordkap har man den egentlige
midnatsol 43 minuter tidligere, end vore uhre nu skal vise midnat, med
andre ord omtrent kl. II1/i aften efter mellemeuropæisk eller
lovbestemt norsk tid.

Efter lov af 29de juni 1894 skal fra 1ste januar 1895
middeltiden for den meridian, som ligger 1 5 grader østenfor
Greenwich, være det lovlige klokkeslet i Norge. Denne meridian gaar
i vort land fra Langø i Vesteraalen over Steigen og Skjerstad til
den svenske grændse ved Helgeland. Vestenfor denne linje maa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:51:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/20-1/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free