- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XX. Finmarkens Amt. Første del (1905) /
449

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKOG or, MYKER.

449

forekommer furuen i ren bestand, den er oftest blandet med birk,
som træffes, saa langt trævegetationen rækker.

Birken har som skogdannende træslag en ulige storre
udbredelse end furuen. Birken er et nordligt træslag, og der er i
Finmarken ren og sluttet birkebestand paa mange steder. Der
er en mangfoldighed af overgange og variationer fra disse høie
træer til krampebirken ude ved havet.

Foruden de skogdannende træslag forekommer i Finmarken
or og asp, hegg og rogn med flere vidjer, men de har ikke
synderlig økonomisk betydning.

Birken (betula odorata) vokser i Finmarken ikke alene
enkeltvis eller i smaa grupper mellem de andre træer, men ofte er
hele dalgange bevoksede udelukkende med birk.

Birken formaar fremfor andre træer at trodse et barskt
veir-lag. I kvstegnene taaler birken havstormen og bøier unda for
veiret med sine svaiende grene.

Den er ogsaa det eneste træslag, der endnu vokser i amtets
kystegne.

Birken er frodigere og kraftigere i dalene end ude ved havet.
Træer af indtil 15 m.s høide og 45 cm. i diameter er endnu i
Alten ingen sjeldenhed, men paa Magerøen og langs Østflnmarkens
kyster er birken en lav og krybende buskvækst eller krampebirk.

Birken har i Finmarkens kystegne i ældre tider vokset længere
ud imod havet end nu. Rødder og stubber viser det, og
traditionen bekræfter det.

Ogsaa furuen har i Finmarken dækket større arealer, end
den nu gjør.

Skogforvalter Hagemann mener, at den helt fra Koutokeinos
høider strakte sig ud imod Seilands og Stjernøens vægge, og at
Altendalen med alle dens forgreninger var et eneste skogland, og
langs fjorden udover stod furuen fra fjeld til fjære.

Furugrændsen er nu rykket indover fra havet og nedover fra
fjeldet, saa den nu omslutter det egentlige Altens dale, og heller
ikke her syiies skogen nu mere at opnaa den tæthed og vækst
som tidligere.

Fra grændsen mellem Alten og Koutokeino og helt op til
øverste Suolovuobme i Koutokeino ligger rester og levninger af
furu, medens enkelte veirbidte veteraner endnu staar.

Granen (abies excelsa) er i Norge paa vandring mod vest.
Den standser i Salten paa 67° 10’ n. br., men naar i Sydvaranger
og Karasjok til 69° 30’, dog kun enkelte træer, der er kommet
ind fra Rusland.

Af grantræer er der i Sydvaranger 77, ved Bjørnesund ved
Coalbmejavrre 43, ved Roawevarre 27 og ved Randogorre 7.

Granen ved Coalbmejavrre ved Bjørnesund i Sydvaranger op-

"29 — Finmarkens amt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:51:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/20-1/0467.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free