- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Tredie del (1918) /
102

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7 ti

KRISTIANIA RY.

Det var ca. 12 collanelementer (zink-jernelementer), som an
vendtes, og nogle bunsenelementer.

Siden hin tid i 1864, da Kristiania beboere saa med
forundring paa det elektriske lys paa Trefoldighedskirken, har elek
triciteten faaet en mangfoldig anvendelse til belysning og til
kraftoverføring, til drift af motorer, sporveie, jernbaner, ogsaa til
kogning og opvarmning o. s. v.

Kristiania elektricitetsverk har 30te juni 1916 anveqdt en
samlet kapital af 21 639 507 kr. i anlæg og til kjøb af fosse og
havde i 1915—-16 en indtægt af 4 385 850 kr. og et
driftsoverskud af 1 419 535. kr.; 548 525 kr. indbetaltes i bykassen.

Kristiania elektricitetsverk faar i 1917 kraft fra Kykkélsrud
vandfald i Glommenvasdraget, ialt 11 300 kilowatt.

Fra vandfald i Skjærsjøelven eller ved Hammeren faar det
1 600 kilowatt.

Fra dampstationen i Rosenkrantzgaten faar det under
normale omstændigheder, naar kullene ikke er saa kostbare, 10 000
til 12000 kilowatt, det bliver tilsammen 22 900 til 24 900 kilowatt.

Da 0.736 kilowatt regnes for 1 hestekraft, svarer byens
elektricitetsforsyning til ca. 31000 til 33 000 hestekræfter.

I 1886 kom der to private andragender om koncession paa
et elektrisk centralanlæg i Kristiania. Andragenderne blev ikke
bifaldt.

Det første elektricitetsverk i landet blev bygget i 1889 for
Laugstol brug i Skien. Det var et ganske lidet anlæg, som
skaffede kraft til Skien by, og det er senere nedlagt.

Spørgsmaalet om oprettelse af et elektrisk centralaulæg i
Kristiania for komtnuuens regning blev stillet i bero til 1889,
da kommunen tog sagen under fornyet overveielse. Man sikrede
sig en skikket tomt i Rosenkrantzgaten nr. 14 og Præstegaten nr. 8.

Men først ved beslutning af 2den april 1891 blev til anlæg
af centralstation for elektrisk belysning bevilget 500 000 kr.,
hvoraf til indkjøb af de nævnte eiendomme Rosenkrantzgaten
nr. 14 og Præstegaten nr. 8 91 000 kr.

Dette anlæg drives med kul og dampmaskine.

Til 1ste juli 1891 var indkommet anmeldelse paa ialt 6 846
lamper ä 16 normallys, og paa grund af den store tilslutning
besluttedes den 1ste juli 1891 at indbyde til anbud paa et
elektricitetsverk med et kabelnet for 20 000 lamper.

Der kom ialt 13 anbud.

Man overdrog i 1891 anlæggets udforelse til firmaet
Schu-ckert & Co. i Nürnberg.

Bystyret bevilgede, foruden de nævnte 500 000 kr., til ud
videlse og til anlæg af gatebelysning med elektriske buelamper
665000 kr. I november 1892 kom de første lamper for gatebelysning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-3/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free