- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Tredie del (1918) /
271

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKIBSFART.

271

Dog eiede adskillige af Kristianias skibsredere parter i
fartøier i andre byer, især i Arendal. Men med byens egen flaade
gik det langsomt. I 1778 bestod den af blot 13 fartoier, men
senere skjød den vækst. I 1782 var der 33 skibe, tilsammen
drægtige 2 442 kommercelæster.

Først i 1790-aaréne, under revolutionskrigene, da der var
meget sterk efterspørgsel efter neutrale skibe, naaedes atter den
tonnage, som Kristiania havde eiet for udbruddet af krigen med Karl XII.

I 1791 gik for første gang et norsk skib, tilhørende Bernt
Anker, til Ostindien, og 2 aar senere var 12 af byens skibe
beskjæftiget i den vestindiske fart. I 1792 indkom der til
Kristiania toldsted 521 og afgik derfra 518 skibe.

Ved udgangen af 1799 talte den hjemmehørende flaade
45 «skibe», brigger og gallioter med en samlet drægtighed af
4 252 kommercelæster, foruden en del smaafartøjer. Af
kristi-aniaskibene var 15 store paa mellem 100 og 252
kommercelæster. Bernt Anker var byens første skibsreder. Han eiede
27 skibe, næsten alle store.

Udskibningen af trælast udgjorde i 1797—99
gjennemsnitlig 23 350 læster om aaret, men i 1804—06 steg den til
32 328 læster, og der udførtes da 410 ladninger aarlig.
Trælasteksporten naaede da en høide som aldrig før. Deraf gik
størstedelen til britiske havne, men hovedsagelig i norske fartøier.

Den raske vækst af de norske skibe skyldtes den
nordamerikanske frihedskamp, da de større sjøfarende nationer,
England, Holland og Frankrige, var i krig. Den dansk-norske ståt
blev den vigtigste af de neutrale sjøfarende nationer. Ogsaa i
den følgende tid, under revolutionskrigene, blev Norge neutralt
indtil 1807, og byens skibsfart blev da aktiv; nu overtog norske
skibe den meste trælastbefragtning til Fngland, Af de 208
trælastladninger, som i 1804—06 gjennemsnitlig gik fra Kristiania
til England, fragtedes blot 61 i engelske skibe, medens 147 gik i
norske skibe.

I 1800 havde byen 44 skibe paa 3 592 kommercelæster.

Til Danmark fragtedes gjennemsnitlig i 1804—06 197
ladninger; den aller største del, 188 ladninger, gik i danske skibe,
hvoraf de fleste vistnok bragte korn og andre varer til byen,
medens blot 9 trælastladninger gik til Danmark i norske
fartøier. Til Frankrige gik næsten al last i norske skibe.

I 1802 havde Norge en handelsflaade paa 990 skibe,
tilsammen paa 53 753 kommercelæster og en besætning paa 7 680 mand.

I 1807, da krigen brød ud, eiede landet 1 514 fartøier paa
tilsammen 65 584 kommercelæster, hvoraf lidt over halvparten
hørte hjemme i Akershus stift.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-3/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free