- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Tredie del (1918) /
283

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKIBSFART.

283

da kun 43 pct. af den samlede skibsfart paa Kristiania foregik
under norsk flag (i 1875 endnu 54 pct.); af de paa udlandet
gaaende rutedampskibe var kun ca. 5 norske (væsentlig
«Sønden-fjeldskes» i fart paa Hamburg og Havre; senere ogsaa paa Bremen).

Paa denne tid begyndte man at indarbeide nye norske
dampskibsruter paa udlandet. I 187ti begyndte Winge & co. en rute
mellem Kristiania og Amsterdam, senere ruter Kristiania—Bremen
og Kristiania—Rotterdam. I 1877 stiftedes Østlandske Lloyd, der
oparbeidede nye ruter: Kristiania—Antwerpen,
Kristiania—Newcastle samt Kristiania—Middlesbro. *Derved indtraadte
nordmændene atter i konkurrancen i rutefarten mellem Kristiania og
England. Nogle aar senere, i 1882, begyndte to nye ruter, nemlig
Fearnley d Egers ca. trengentlige rute mellem Kristiania og Bordeaux
samt .Jens Meinich (C’ co.s ugentlige rute Kristiania—Grangemouth.
Sidstnævnte firma underholdt fra ca. 1890 en linje Kristiania—
Rouen. Den regelmæssige dampskibsforbindelse med Hamburg
besørgedes af «Søndenfjeldske» linje. I 1893 aabnede Otto Thoresen
den statssubvenerede norsk-spanske linje, mellem Norge og Spanien,
Portugal og Italien. Af denne linjes dampere anløbes Kristiania
et par gange om maaneden.

Dampskibsfarten under norsk flag paa Kristiania er siden
1877 vokset sterkt.

De danske har i sine hænder den væsentligste del af farten
mellem Kristiania og Danmark samt det østlige Tyskland, mest
ved «Det forenede dampskibsselskab s ugentlige, i sekstiaarene
begyndte ruter. Mellem Kristiania og Amerika overtog samme
selskabs Thingvalla-linjen», fra 1878 af, fjortendaglig fart. Den
engelske Wilson-linje drev foruden ruten paa Hull ogsaa ruter paa
London og Liverpool og besørgede omtrent tre femtedele af den
faste rutetrafik mellem Kristiania og Storbritannien. Skibsfarten
mellem Kristiania og Sverige besørges for størstedelen af svenske
skibe, væsentlig rutedampskibe.

I den faste rutetrafik, den mere fuldkomne form for
skibsfarten, stod Kristiania længe adskillig tilbage. Norske fartøier
besørgede i 1897 kun 40 pct. af den udenrigske rutefart paa
Kristiania.

Aarene 1891—95 var meget slette aar for selskaberne, og
dampskibsrederierne havde og tarveligt udbytte. Av dampskibe
var der ved udgangen af 1894:

Antal
dampskibe.

Tonnage.

Hele riget................. 850 263 842

Kristiania................. 136 45 468

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-3/0295.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free