- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / IV. Hedemarkens Amt. Første del (1902) /
188

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23(5

HEDEMARKENS AMT.

Mærkesteder er:

Skasenden, Skasbergvælten, Storhaugvælten, Meldals vælten,
Ulviken, Staldviken, Mærratjernet og Finvælten, Breisletten,
Kak-nesvælten og desuden ved de nævnte sjøer og tjern.

Vasdraget fører en betydelig mængde tømmer og er sikkert
til første aars udkomme, omendskjønt tømmeret i regelen først
kommer ud i Glommen henved St. Hans.

Agnaaen (23.5 km. lang) har et 109 km.2 stort
nedslagsdistrikt, udspringer paa sydsiden af Kirkemofjeld (549 m. o. h) i
Hof og gaar sydøstlig. Den gjennemstrømmer flere smaavånde,
som Agnaatjern (434 m. o. h.), Sforfløita, Engersætertjern og
Langfløita, alle i Grue, og optager de flødbare bielve Salttjernbæk og
Gjdtaaen. Agnaaen falder i Glommen ved Aarnes i Brandval,
2.5 km. nedenfor Norsfos.

Elven er indtil 10 m. bred og kan i regelen vades ovenfor
gaarden Breen. Den har svag strøm og sandbund.

I Agnaaen flødes paa ca. 17 km.s længde, fra Storfløita.
Elven gaar gjennem flere opdæmmede strækninger og «fløiter», af
hvilke Neskvernfløita er den største. Damme er der ved
Engersæteren for Storfløita, ved Opaakersæteren for Langfløita, for
Neskvernfløita samt ved Breen (Øvre og Nedre Breendam);
desuden findes dam for Holmsjøen (455 m. o. h.), hvorfra en 1.5
km. lang bæk strømmer ud i Agnaaen, og lidt ovenfor
Engersætertjern. Tømmermængden i elven er betydelig og udkommet
sikkert.

Mærkesteder er:

Storfløita, Oppaakerfløita (Langfløita), Skarasæterveien,
Linddalen, Ruds væl ten, Neskvernfløita, Øvre og Nedre Breendam.

Af Agnaaens førnævnte flødbare vasdrag kommer:

Salttjernbækken (6 km. lang) fra sydheldingen at Mikkelsberget
(570 m. o. h.), gjennemstrømmer Salttjernet paa grændsen mellem
Grue og Nordre Odalen og løber sydøstlig ud i Agnaaen, lidt
nedenfor Opaaker sæter. Den optager ved øverste mærkested,
Prinsdal, Sprangbækken (6 km. lang), hvori der er en dam.

I Salttjernbækken er to damme, Salttjerndammen og Rund*
bergdammen.

Gjeitaaen (6.5 km. lang), fra Balsjøen (0.20 km.2 stor og 364
m. o. h.), løber østover til Gjeittjern (215 m. o. h.), optager
søndenfra Mjøgsjøbækken (5 km. lang) fra Mjøgsjø (472 m. o. h.) og
falder ud i Agnaaen lidt nedenfor Neskvernfløita. Bækken
ovenfor Gjeittjern kaldes almindelig Balsjøbækken. Elven falder ud
i Agnaaen en god kilometer nedenfor Gjeittjern.

Fra Balsjøen til Gjeittjern — ca. 5 km. — og fra dette til
Bingsfløiten flødes i render. Den øverste rende tilhører en
privatmand, den nederste tømmereierne i fællesskab.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/4-1/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free