- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / IV. Hedemarkens Amt. Første del (1902) /
520

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

520

hedemakkens amt.

Elven kommer fra Sølensjøen, hvor der drives godt garnfiske
af ørret og røyr. Fisken kan naa en størrelse af 3 kg.

Undertiden er der isgang i elven.

Auma er som fiskeelv uden nogen betydning; der er
bækkeørret.

Kjiven, som kommer fra Kjivsjøen, har kun betydning som
gydeplads for fisken oppe i sjøen. I september gaar ørreten og
røyren ned for at gyde. Sjøen har kun dyndband. Vandet i
Kjivsjøen er af næsten brun farve og her er mange insekter, saa
fisken bliver her i kort tid stor, indtil 6 kg., men den er ikke
talrig. Sjøen mangler gydeplads. Der fiskes med garn af
grund-eiere. 24 kg. pr. dag ansees for godt fiske.

Kjølsjøbækken kommer fra Kjølsjøen og har ingen betydning
for fisket, men sjøen har ikke lidet, tildels større ørret.

Atna kommer fra Atnsjø, og her gaar fisken op til et fald
ved elvens udløb fra sjøen. Lige under faldet er et tjern, hvor
ørret og harr for en del overvintrer; ogsaa røyr gaar ned fra
sjøen.

I mai begynder harren at gaa op i Atna, og naar almindelig
op til elvens øverste del sidst i juni. Gydningen foregaar længere
nede i elven og vistnok ogsaa i Glommen. Harren standser ikke
altid paa de steder, hvor gydningen er foregaaet, men fortsætter
opgangen og bliver i elven hele sommeren. Naar frostnætter
indtræder, gaar harren igjen nedover. Det antages, at ogsaa ørreten,
ialfald de større fiske, forlader elven mod vinteren.

Elven fører meget voldsom, og for smaafisk ødelæggende,
isgang. Det hænder, at der efter en isgang findes paa en kort
strækning hundredevis af døde smaafiske (ørret).

For et godt udbytte ansees 6—12 kg. pr. dag. Der fiskes
mere ørret end harr; der bruges kun stang.

Atnsjøen er rig paa ørret og røyr. Sjøen er dyb og har kun
faa fiskegrunde.

Der fiskes med garn, drag, rev og stang, dog ikke til nogen
bestemt tid, men nu og da, mest af grundeiere og andre, særlig
byfolk. Om vinteren fanges ørret paa iskroge.

I Atnsjøen falder:

Nordre Atna, som danner løker eller tjern, hvori røyr og ørret
gaar ind. 16 km. fra udløbet er et fald, som fisken ikke gaar
op. Ved stangfiske fiskes sjelden op til 16—24 kg. pr. dag. Ørreten,
som fiskes, er dels smaa, men naar ogsaa op til 3 kg. og
mere, og røyren op til 3A til 1 kg. Baade ørreten og røyren gaar
i september op fra sjøen for at gyde. Især i flomtiden er der i
de nævnte tjern meget godt garnfiske. Ogsaa ovenfor faldet er
godt stangfiske.

I Søndre Atna falder:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/4-1/0534.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free