- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / IV. Hedemarkens Amt. Første del (1902) /
600

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ti600

HEDEMARKENS AMT.

og den egentlige kvæn (østerbotningen), der dog vist neppe har
koloniseret synderlig paa Finskogene, hvor derimod den blonde
tavastlänske kvæn synes mest repræsenteret.

I figur og legemsbygning bærer solungen vistnok ogsaa noget
af kvænepræget; han er nemlig, ligesom denne, ikke egentlig
grov-voksen eller særdeles stærkbygget, men mager og senestærk ; de
firskaarne og slanke var vistnok 48.8 pct., men ogsaa 11.6 pct.
spædbyggede.

Legemsliøiden var i de to sidste tiaarsperioder resp. 169.0
og 169.1. Militærdygtigheden var fra 54.0 steget til 65.5 pct. og
udygtighedsprocenten sunken fra 25,’J til 23.1. Militærstatistisk
er bygderne den meste tid slaaet sammen.

Solungens folkelynne er noksaa udpræget og er igrunden det,
som mest, foruden fysiognomiet, skiller ham saavel fra
østerdølen som fra befolkningen længer udover i Glommendalen
söndenfor Kongsvinger; lidt spor af samme lynne finder man vistnok
i Vinger og Eidskogen, men det er dog her mere afdæmpet af det
almindelige østnorske.

Han skildres som elskværdig og er i det hele taget
sympati-vækkende ved sine sociale egenskaber, sit gode hnmøi\ og sit
muntre, uforfærdede væsen, sin lethed ved at greie sig i en snæver
vending, sin hjælpsomhed og sin store gjæstfrihed.

Schulze, der hørte hjemme her i dalen, skildrer ham paa
følgende maade: «Solungen er opvakt, glad og munter, livlig og
foretagsom med levende indbildningskraft, omgjængelig, godhjertet
og yderst gjæstfri. En sangviniker, men med megen udholdenhed
og energi — men løs i sin tale og sine moralske grundsætninger
og i handel ikke fri for at fare med smaakneb og krangling.»

Et saadant lynne gjør ham til et udmærket soldateremne, seig,
udholdende og nøisom, som han er. Fra tidligere tider opvant
med havrevelling og sild og nu i sin hovedbeskjæftigelse
(skogdrift og tømmerflødning) kanske mere henvist til den saakaldte
«nævagraut» (udkogt flesk tilsat med mel) og kaffe, er han ingen
kostforagter eller kræsenper, men som skabt for soldaterlivet,
der byder paa noget af hvert. Man har i solungens nævnte
hoved- og yndlingsbeskæftigelse og hans ernæring og levesæt i
det hele villet finde hovedaarsagen til dette eiendommelige
temperament, saa uligt ikke mindst nordmændenes i det hele, men ogsaa
hans naboers — tryssillingen dog maaske undtagen —; særlig er
han forskjellig fra østerdølen, som dog driver den samme
hovedbeskæftigelse, om end hans ernæring igjennem tiderne kanske har været
noget anderledes. Heller ikke frembyder hans karakter nogen lighed
med kvænens; det skulde da i det høieste kanske være med
karelerens, men denne har som nævnt neppe koloniseret paa skogene her.
Det er dog lidet sandsynligt, at livsvilkaarene har formet hans

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/4-1/0614.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free