Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ti14
HEDEMARKENS AMT.
Gu’ bære me ! Je har steillt me ille,
her går je nå søm ntvaske fille.
Framtia mi er svart søm i naitt,
å ongdomstia kjæm ailler aitt.
Spellevika.
(I maalføre fra Elvenim.)
[Ved 1 betegnes «tykt» l, ved 0, omvendt a, en vokal, hvis lyd ligger
mellem ø og æ; w, som ofte bruges i maalet istedetfor g, udtales som w i
engelsk, som en mellemting af v og o. Dobbelt n og d (men sædvanlig
ikke dobbelt 1) udtales «’-holdige.]
De va e jennte i Søli1) enngång, såm allt m’ ene2) var så
oppi de. Alle stann så skull’ a vara me. Nå var a budeie på
en stor gal dær i Søli, ho da, ser’u. Ho var nå slik, så a
be-stanndi ville ha ole før å vara denn likeste å denn glupeste i
alle deler. Ho ville nå sakte vara denn, såm va vakjinn fysst om
mårån å sisst om kvælln. Ahllt m’ ene så jordd’ a nar tå di
anndre, når dømm hadde vøri på nån ball hæll nån danns hæll
nåe slikt, før de døm va så trøtte å kje etterpå. «Je, s»m er
me på alle baller å alle dannser i hele byida,» sa’ a, «je passer
tia om mårån like gøtt før de, je,» sa Spellevika — sållesen
hette denner flinke jennta da, ser’u. Før så hadd’ a vøri
stu-jennte på denner samma galn, menn før å te framm de ho likså
væl kunne gå etter fjøstælna3) såm å gå inne på stugølve å trippe,
så to a sei nå på å vara budeie dær på samma galn. A ja,
vinntern hadde nå gått, kann ’u væta, å nå le de utpå
sam-marn e gøtt stykkjy, å da måtte da Spellevika rese tæll sætra,
ho da, ser’u.
Menn ho hadde nå itte vøri i sætra længe, før hæll a vartt
bett på ’n ball, såm var niri byida, å dit kann ’u full enneli
væta, ho løtte gå; føruta hinner var’e nå inga moro hæll, kann
’u tru.
Da nå Spellevika hadde vøri paa denna ballen e stønn
ut-åver natta, så mått’ a nå sjå å rangle borttåver tæll sætra da.
Trøtt å kje var a, å nå la a sei tæll å såvå da, da a hadde
kømmi åt sætra, å da søv a tæll langt utåver dawen.
Menn ræssøm a lågg, så vaktn’ a, i de ho hørte de rofte
å skrek så de rikti klang utafør ællhusvæggen: «Spellevika!
Spellevika! statt opp nå! Kna mi går i åsen, kua di står på
båsen, å ennda søver du!»
Å så lo detta kvinnfølke så uhørveli gøtt, da etterpå. A
*) Solør. s) = alt med eine a: altid. 8) — Skarn tillen, rummet
nærmest bag baasrækken i fjøset.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
