- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Anden del (1913) /
344

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33 2

KRISTIANS AMT.

ungdomen bans hingo der uppaa himlingi med skurd fraa Ludvig
den fjortandes tid slike som me sjaa paa theatret. So gamle, men
knappt eldre ere desse »nationaldragter». Det er i dei seinare
aarhundrad tid etter tid komit inn og afskapat, som ventelegt er.

Derimot var alt det fiesket til Haakonstad’en «nationalt»,
for i den eldgamle tid, daa der var liten handel og tungt at
koma til by og bygd, daa laag det nær at hava upplag paa kver
storre gard til at møta krig og uaar med. Og dette, som fraa fyrst
af var meining i med maate, det vardt litt etter litt til eit
rik-domsmerke og soleides voks fram til vanvit og utskjemning af
Guds gaavur. Eg hever nok seet tvo og tri aars gamal kjøtmad,
og at dei eta dette eldste og spara det unge, til det verdt likso
gamalt. Det er matadrygsel i dette, segja dei, og sannt er det,
for den største matadrygsel vilde no vera at eta graastein. Eg
hever altso seet «national» matadrygsel, men maken til
Haakon-stad’eus hever eg aldri seet. Alle desse visthus hingo fulle med
fleskeskid, som her den kløyvde halve grisen verdt kailad, ei
haandsbreidd tykke og gule og grøne i skurden. Der skulo vera
fleskeskid fraa hans kones fødsel og confirmation — ho er eit
par aar yngre enn han — og fraa brudlaupet, deira er mange.
Det er vel ikring seksti aar sidan. No vitste eg dette fyriaat, og
spurde derfor Haakonstad’en, medan me foro ikring i desse
lik-kjellarar: «Men seg meg no, kor gamalt kann eit slikt
fleskeskid bli?»

Det kjem an paa den rette salting og framferd det.

Det veit eg vel, men naar det er stelt med paa beste maaten,
kann det daa koma upp i tretti aar?

Hm, ja, det var vel so det, svarade han i ein tone, som eg
skulde hava spurt, um mannen kann verda tretti aar gamal.

I)er var puddersukker i holkar so gamalt, at det saag ut
som fjorusand. Og der var kalvekjøt svart som inn i skorsteinen.
Men dette kunde kanskje vera eit tjug aar elder so frametter;
der var ikki slike vyrdnadsfulle Methusalem er som desse fleskeskid.

Det kann ikki lata seg tyda etter vanlegt matvit, at folk
soleides dyngja upp gamal mat, som lang røynd maa hava lært
berre er til spilla. Nei saki er, at det fraa den gamle tid er ei
tru, at den unge maten varer lenger, naar der er gamal mat i
buret med til drygsel. «Naar ikki maten naar ihop (fraa aar til
annat), so er han skyvar» (udrjug). Det maa vera «kjøt i kjøt»
(fraa slagttidi den eine hausten til den andre), er talemaatar for
denne tanken.

Eg veit ikki, um alle desse upphengde svin ero husgudar
mot vættar og alt trollskap for gamle Haakonstad’en ; men trulegt
er det, at dette var den gamle tanken, og at det sidan ikki so
klaart er tenkt paa, men berre hever svivit som ein halvgløymd

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-2/0356.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free