- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Tredie del (1913) /
35

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GJØVIK BY.

35

af dette, knu af og til faaes et gløt ud mod Mjøsen; thi Gjøvik
har lukket sig ude fra fjorden. Det var Hunnselven, som skabte
Gjøvik, og bebyggelsen begyndte ved denne. Byen har faaet en
jernbanelinje mellem sig og vandet.

Gjøvik gjør indtryk af et nybygge. Den har endnu ikke faaet
noget særpræg, mpn er endnu en samling huse, bygget efter
behovet. 1 aarenes løb er der sat op et hus her og et der, som
det trængtes. Og husene har kjedet sig efterhaanden sammen
til gader. Forst kom Storgaden, der ender i jernbanestationen.
For en 30 aar siden var den næsten byens eneste gade.

Der er i Gjøvik 3—4 bygninger, som falder i øinene. Det
er jernbanestationen, folkeskolen og distriktsfængslet.
Folkeskolen er en høi niurgaard, indredet og bygget efter mønster af
Kristianias nyeste og bedste skoler. Kirken er tarvelig.

Der er ingen vakre bygninger i selve bj-en. Gjøvik er en
udpræget arbeiderby. Der er et jevnt, arbeidende præg over alle.
Dog har der omkring stationen reist sig et parkanlæg.

Gjøvik har siden 1902 jernbaneforbindelse med Kristiania over
Toten og Hadeland og ligeledes siden 1906 over Eina med Valdres.

Byen har flere hoteller: Victoria hotel, Gjøvik hotel, hotel
Central og hotel Opland.

Byens vandbassin har parklignende omgivelser.

Byens fortid. Statens privilegerede glasverker blev fra 1ste
januar 1794 bortforpagtede, først for et tidsrum af 15 aar,
derefter for andre 10 aar. Som et underbrug under Hurdalens
hvidglashytte anlagde kompaniet i 1806 en glashytte paa Gjøvik
under ledelse af en af forpagterne, Kasper Kauffeldt. Herhen
flyttedes alle til hvidglasfabrikationen fornødne midler. Verket,
der laa paa gaarden Hunns grund ved Hunnselvens udløb i
Gjøvikbugten, sysselsatte i 1815 en arbejdsstok paa 34 mand.
De herboende familer udgjorde et folketal af tilsammen 138
mennesker. Faa aar efter ophørte forpagtningen. Driften
indstilledes, og alle statens glasverker blev i 1824 afhændede ved
offentlig auktion. Kort efter satte Kauffeldt imidlertid
Gjøvik-verket i ny drift. Denne var ikke meget omfattende og
indstilledes ved Kauffeldts død i 1843, men den havde dog været
saa betydelig, at der endnu i 1855 paa verkets grund boede
51 mennesker i 12 husholdninger.

Stedet blev almindelig kaklt «Farverbakken» efter en der
boende farver. Der var intet landhandleri, men i 1854 og 1858
nedsatte nogle handlende sig her i en af Verkensgaardene ved
Apothekerpladsen og paa Farverbakken.

Glasverkets bestyrer, den før nævnte kgl. fuldmægtig W.
H. Kauffeldt, bestemte ved testamente i 1857, at hans efterladte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-3/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free