- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Tredie del (1913) /
37

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GJØVIK BY.

37

somhed. Først fra 1880 aarene kom fabrikrørelsen op gjennem
anlæg af sagbrug og høvlerier. Holmens brænderi og malteri,
der aar om andet indbragte statskassen i produktionsafgift
40 000 kr., et par kardefabriker, Hunton træmassefabrik,
Lin-gjerdes vognfabrik, et støberi med mekanisk verksted samt et
dampfarveri. Udforselen fra et par større fabriker i omegnen
foregaar over Gjøvik.

Nordbanen aabnedes den 26de november 1902, og samtidig
kjøbte byens næringsdrivende eget dampskib. Efter Nordbanens
anlæg har byen skiftet udseende. Mod Mjøsen er en høi
jern-banedæmning opfort. Strækningen søndenfor elven blev planeret
af jernbanen, som hentede grus til dæmningen, og byens park
har delvis maattet vige for jernbanens bygninger og lastetomter.
Paa den anden side har der reist sig en hel liden bydel af
træ-villaer syd for elven.

Undergrunden i Gjøvik by er forskjellig. Det faste fjeld er
mest bedækket øverst; paa sydsiden af Hunnselven er tildels
blaaler, ved folkeskolen er sand; kvab og aur med sten
forekommer ogsaa. Det faste fjeld i Gjoviks omgivelser er siluriske
lerskifere og kalkstene syd for byen, sparagmitformationens
bergarter nordlig for byen, og endelig er en strækning vest for byen
betegnet som grundfjeld.

Havn. Gjøvik har ingen god havn; bryggen er udsat for
nordenvind og for strømsætning med is.

Kirke. Gjøvik kirke er sognekirke for Hunn sogn; den
er en gave af M. E. Hoff. Hunn sogn havde tidligere en 1818
opfort ottekantet kirke, der reves, da den nuværende kirke
opførtes; denne indviedes den 1ste november 1882. Kirken i Hunn
sogn er omtalt under Vardal herreds beskrivelse.

Gjøvik har et bedehus, opført i 1883. Det har været brugt
af forskjellige foreninger.

Byen og Hunn sogn havde fælles kirkegaard, som blev for
liden. Byen anlagde ny kirkegaard paa Vikengen, nær byens
sydgrændse. Kirkegaarden toges i brug i 1906. Det paa
eiendommen staaende vaaningshus indrettedes til epidemilasaret.

, Fængsel. Gjøvik distriktsfængsel, som toges i brug i 1862,
er en toetages bygning med 27 fangerum. Fængslet har en
toetages sidebygning. Anden etage er retslokale.

Skoler. Gjøvik fik i 1861 en almueskole, i hvilken der
undervistes efter lov af 12te juli 1848. Der var da 39 elever.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-3/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free