- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Tredie del (1913) /
73

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LESJE HERRED.

73

sammen. Dette husbona «av de til kirken, forat Gud skulde
forlose dem ved døden paa engang, hvilket og skede. Forældrene
skal have boet ovenfor gaarden Li i et husværa, tæt ved
Graa-berge, kaldet Hechtner, og en af disse sammengroede havde
navnet Gjertrud. Klædet var i Hiorthøys tid kommet bort,
vistnok solgt sammen med gamle og forslidte messe- og
alter-klæder.

I kirken er en døbefont fra middelalderen, en gammel
to-armet lysestage af bronce, to lysestager af bronce fra 1679, en
prækestol fra 18de aarhundrede, et skib fra 1741. I
universitetets oldsamling er et madonnabillede fra Dovre kirke, vistnok
det af Hiorthøy omtalte jomfru Maria-billede.

Paa kongsgaarden Tofte, å froptyn, byggede kong Haakon
Haakonssøn efter hans saga et kapel. Det er formodentlig
nedlagt længe før reformationen.

Rygh mener, at de af Schøning og Hiorthøy omtalte levninger
efter en kirke paa Svensgaard, 800 skridt ovenfor Dovre kirke,
alene kan være en ældre tomt for sognekirken, som engang er
bleven flyttet længere syd.

Ifølge Aslak Bolts jordebog, ca. 1435, har der været en kirke
paa fjeldstuen Hjerkinn, idet den opføres som eier af en
gaard-part i Opdal nordenfor fjeldet. Naar den blev revet, vides ikke.

Hiorthøy omtaler et hedensk kapel, som skal have staaet tæt
ved Hjerkinn, hvor kjendetegn af dets murede indhegning endnu
saae8. Der var fundet menneskeben af usædvanlig størrelse.

Rester af en mur fandtes nogle hundrede skridt nedenfor
gaardens huse ogsaa efter Schøning. Muren omsluttede efter
Schøning et firkantet rum, 32 skridt langt og 24 skridt bredt.
Han opfatter den som kirkens grundmur, Hiorthøy vel rettere
som kirkegaardens indhegning. Menneskeben havde været fundne
paa stedet endnu i 19de aarhundrede.

Naar Schøning taler om, at der skal have staaet kirke paa
Nørstegaard. saa har han intet andet at støtte sig til, end at der
var fundet menneskeben. Deraf følger dog ikke nødvendig, at
der har været kirke.

Ved kgl. resi. af 25de juli 1860 blev det bestemt, at
annekserne Dovre og Øvre Foldalen samt 12 gaarde af Lesje
hovedsogn skulde fraskilles Lesje præstegjeld og oprettes til et
eget, Dovre, sognekald fra 1ste januar 1861 at regne.

•Ved kgl. resi. af 10de juli 1862 blev imidlertid Øvre
Foldalen fraskilt, for sammen med distriktet Nedre Foldalen av Tonset
præstegjeld at danne et eget anneks under det samtidig oprettede
Lille-Elvedalen præstegjeld.

Ved kongeskjøde af 21de juni 1723 blev Dovre kirke solgt
til almuen, i hvis eie den senere har været.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-3/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free