Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 62
KRISTIANS AMT.
Kvæget maa kaldes stedegent gudbrandsdalsk. For flere
aar siden kom der en telemarksokse; men det blev med dette
ene forsøg.
Hesteavl er af ikke liden betydning.
Faareracen er clieviotfaar.
Svineavlen er noksaa vigtig, og der sælges svin. Svinene
er tildels af fremmed blanding. Den gamle race ansees for bedst,
men den var underernæret.
Der holdes mange gjeter.
Der var i 1911 tamren i herredet. Men da renavlen er
forbudt, holdt den paa at flytte over til Romsdals amt.
Der sælges storfæ, faar og svin, og der sælges meget smør.
Der tillaves meget ost, for det meste fedost samt gammelost.
Der var intet meieri i 1910.
Skog. I herredet vokser furu, lidt gran. birk, lidt asp og
lidt rogn, graaor, heg og selje.
Furugrændsen omkring Grjotli ligger 810 m. o. h.
Der er væksterlig skog og stor ålmenning.
Skogen er mest furuskog, ofte blandet med birk. Gran er
sjelden. Granen forekommer oftest sammen med furu eller birk.
Der er endel granskog paa bagsiden ovenfor Forberg og i den
nederste del af Skjaak. Der er ogsaa granskog i ålmenningen
ved Fosstuen.
Skog er der i Skjaak herreds bygdealmenning, i Ottas og
Ostras dalfører.
1 bygdealmenningen er der 8 000 ha. barskog, 2 000 ha.
løvskog og 3 000 ha. uproduktivt.
I bygdealmenningen er foretaget grøftning af vandsyg
skogmark og oprensning og udbedring af storre bækkefar.
Skjaak store bygdealmenning blev kjøbt af godseier Bernt
Anker i 1798 for 2 400 rigsdaler. Der er solgt tommer af den
for 150 000 kr. i et enkelt aar.
Den største skog har Lykre, men den er ikke betydelig.
Størst udbytte i ålmenningen har Boje, derefter Skjeldkvaale
og Nordre Ramstad.
Alle indvaanere i Skjaak har brugsret i ålmenningen. Da
bygden kjøbte ålmenningen, blev der oftest betalt efter skyld.
Men dette var ikke altid tilfældet. Enkelte mindre gaarde kunde
lægge mere i end de større og saaledes faa forholdsvis mere
udbytte end disse.
Grjotlien statsskog har 500 ha. løvskog og 100 ha.
uproduktivt land.
Skogen i Skjaak giver adskillig salgslast.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>