- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / VII. Jarlsberg og Larvik Amt. Tredie del (1915) /
29

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TØNSBERG BY.

St. Thomas kirke nævnes i 1218 i Haakon Haakonssons saga
(kap. 34), da slittungernes angreb paa baglerne omtales, men
nærmere oplysninger om kirken haves ikke.

Det er muligt, at den grundmur paa Møllebakken, som
Kliiwer omtaler i 1823, har tilhørt Thomaskirken.

St. Olavs kirke med kloster for munke af
Præmonstratenser-ordenen nævnes første gang aar 1207, da Erling Steinvæg
blev begravet i korets nordre stenvæg (Inge Baardssøns saga
kap. 14). Bygningen var en centralkirke i rundform med
tilbygget rundt kor og var opført af sten; sparsomme rester
af den eksisterer endnu. Kirken blev nedtaget ved reformationens
indførelse.

Olavsklosterets kirke er den eneste rundkirke af sten, som
kjendes i vort land fra middelalderen. Kirken horte til
Præ-monstratenserklosteret, og er maaske det munkeliv, hvortil Sverres
foregivne broder Erik lod sig fore, da han blev syg 1190, og
hvor han iførte sig munkedragt og dode.

Samme aar som Erling Steinvæg blev Filip af Veigen
begravet i kirken. 1260 begravedes biskop Henrik af Hole her.

Klosteret og kirken brændte i den store brand 2den
februar 1536.

Franciskanernes eller barfodbrødrenes klosterkirke var af sten
og laa op for det nuværende torv. Klosteret anlagdes af
Haakon Haakonssøn ca. 1250. I hans saga heder det: Hann lét
gera berfættabrædra kirkju i Tünsbergi, ok var hon sidan færd
suör i Dragsmörk, o: han lod gjøre barfodbrødrenes kirke i
Tønsberg, og den blev siden ført syd til Dragsmark.

I Magnus Lagabøters skjærmbrev for Dragsmark kloster heder
det: «Pater noster domum f ratrum minorum berfættabræöra
kirkiu dictam e civitate Tunsberg in Dragsmarc transferre cnravit
et inibi de patrimonio suo monasterium St. Maria secundum St.
Augustini ordinem fundavit», o: «Vor fader lod minoriternes
hus, kaldet barfodbrødre-kirke, flytte fra byen Tønsberg til
Dragsmark og stiftede der af sin fædrenearv et St. Mariakloster efter
Augustins orden.

Kirken laa i den sydlige ende af byen, hvor navnet
«Graa-brødres kirkegaard» minder om dens beliggenhed.

Ny kirke maa snart igjen være bygget for Minoriterklosteret
i Tønsberg. Den nævnes i anledning af konkordatet mellem
kong Magnus og erkebiskop Jon, der er udstedt 9de august 1277
i minoriternes klosterkirke i Tønsberg.

Gardianens signet findes i Tønsberg museum.

Klosteret er nævnt i Bjarne Erlingssøns testament 130N
(1309).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:38:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/7-3/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free