- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / VIII. Bratsberg Amt. Anden del (1900) /
630

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

630 *

BRATSBERG AMT.

Mellem Hellevøtn gaar den over grændsen ind i Røldal
herred i Søndre Bergenhus amt.

Paa Totakvatns østside er i den nedre del aaser vekslende
med bakker, hvilke mod sjøen er skikket for bebygning og
opdyrkning. Her ligger hovedkirken og hovedbygden.

Snart faar imidlertid fjeldet steile styrtninger mod
Totak-vatn. Gaarde eller pladse nær stranden ligger som regel paa
fjeldskraaningen og af og til omgivet af en liden jordflek, hvor
et skar eller en kløft munder ud. Bebygningen er ikke tæt, men
landet er dog bebygget ogsaa i den nedre del af Saangadalen —
her dog mest med sætre.

Ovenfor Saangavatn blir dalføret trangt og mørkt; det er den
største del af aaret ubeboet, og kun i den korte sommertid
færdes her fiskere og driftebønder; et enkelt fælæger og sjeldnere en
fiskerbod er den hele bebygning.

Strækningen mellem Saangas dalføre med
Totakvatns og Kvennas dalføre med Møsvatn er
et høifjeld; særlig er den øvre eller nordre del udpræget høifjeld
med myr og vande; landet er ensformet uden vekslende former,
temmelig goldt og ufrugtbart; mange steder dækker ikke
engang mos den nøgne fjeldflade, dvergbirken er den raadende
plante.

Længere sydover bliver formerne mere afvekslende; fjeldet
er delt ved skar og kløfter; men uagtet landet vistnok mister
viddens præg og derhos sænker sig svagt, men jævnt nedad, er
her endnu toppe, der naar op i 1500—1600 m. og mere; det er
saaledes fremdeles høifjeld. Sydligst sænker landet sig til 900—
1300 m. o. havet.

Mellem Saanga og Bjørnaelven er landet høit og fladt,
bestaar af de saakaldte «flotter», som Sauer flot, en omtrent 10—12
km. lang og 7—8 km. bred slette, og Banflot paa fjeldets
skrabning mod Saangadalen.

Toppe er:

Gjeitnut længst i nordvest, Dvergsindenut, Loftnut og Ormeggen,
samtlige mod Saangadalen.

Mellem Ormeggen og Græsnut ligger Ugleflot, og østenfor
dette hæver sig paa plateauet toppe til en høide af mellem
1200—1600 m. og derover, saaledes:

Græsnut, 1512 m., Urdvasnut, Mofjeld, Vatndalsnut, 1503 m.,
Falkenuterne, Salpyteggen, Storholmen, der falder steilt af mod
Vala-sjødalen, men skraaner langsommere ned mod Halbjørkvamtjern,
endvidere Benhornnut; Hamenfjeld, Tangefjeld, 1424 m., Skinfjeld,
Goddokeg, og det 1624 m. høie Fliseeggen.

Paa den strækning, der adskiller Bitudalen fra Totakvatn, er
flere nuter, som:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:39:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/8-2/0642.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free