- Project Runeberg -  Til dem, som forkynner eller lærer i det norske mål /
58

(1887) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson With: Knud Knudsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vedtegninger - B. Gammel dansk som et „andet Sprog“ æn gl. norsk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58

funnum, både fundinn (Noregr) og funninn. I rektor
Lunds „Ordbog" (1877) over ældste dansk intil år
1300 blir de hær pågj ældende ord opført med 11
og nn som i den Oldnorske ordbok. Således (at)
fallæ, kallæ, finnæ, man, mans, mæn, mæns, men
så igjen gjaldæ, haldæ, bindæ, bondæ; gl. n. gjalda,
lialda, binda, böndi. Løkke opfører som prøveord
med Id for 11: falda, som dr. Lund ikke vet noget
om. Dette „falda" hos Løkke vækker mistanke
om nogen loshet i „Videnskaben" hans, mistanke om,
at han har inbilt sig, at de nyere, uhistoriske d’er
efter 1 og n i dansk — som jeg i tretti år har gjort
hærjetog imot — virkelig engang var selvgroddé ei.
organiske i vart sydlige brorland! (Hans bok kom ut
1855, min „Haandbog’1 året efter). Han må da nok ha
sluttet til bake fra Id, nd i nydansk til Id og nd i
„Olddansk", fra falde til et falda.

Han har dog ret i noget. Det „sandr", han har,
mot gl. n. „sannr", finnes nok, men bare når r følger
nær efter n. Denne d ær dog bare inskut for vellydens
skyld, på lag, som når vi siger Fæn-d-rik, Hen-d-rik,
min-d-re og n. og sv. an-d-re, i st. for Fæn-rik osv.
n og r vil ej ret forlikes som naboer.

Lunds ordbok fører op „sandær" og „san" (det
siste altså uten påfølg, r). Men nedenfor, i selve
(ordboks-)opsættet, har den „sat" og ,.sant" (ikke
„sandt"). „Han vet san væræ"; „sannæ iartægnæ";
„spør man han sa-n døthæn": sannær (o: sandere);
sannæ mæn.

2. „Afvigelsen" nr. 2 skal være, at olddansk ikke,
som gl. n., „assimilerer" ng og nk til kk: sprang t. d.
ikke til sprakk, synke ikke til sykke, enkja ikke til
(gl. n.) ekkja. (Lund har ænkæ, ikke enkja, en form,
som Løkke vel altså har ment å kunne tillægge det
danske ord, til likhet med den gl. norske form.) Men
også hær ær „Forskjelligheden" bare noget mere eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:11:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskemal/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free