- Project Runeberg -  Norsk Maallæra elder Grammatik i Landsmaalet /
Fyreord

(1879) [MARC] Author: Marius Hægstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fyreord.
Det vert sterkare og sterkare det Kravet, at det rette norste
Maal maa igjen koma til sin gamle Rett. Det store Framtaket,
som Landet heve gjort paa Upplysningsvegen dei sidste tio Aar,
heve gjort Saki kjend ute i Folket og dermed’ ogso gjort Kravet
sterre en notorfinne fyrr. Og so mytet er trulege vist, at det
pert aldri meir stilt i Norig um denne Saki, fyrr det norste Maal
i alle Maatar vert sett jamsides med Dansken. Og daa er vel
ogso Maalstriden i Norig snart Ende.
Dei, som hava stsrste Wra av Maalreisningsarbeidet ute i
sjolve Folket, er den norste Ualmugefiulelceraren og Foltehogstulen.
Det er dei, som bera fram sterkaste og varmaste den norste Sak,
den nasjonale Tanke. Det er ogso myket desse Folki, eg heve
tenkt paa, daa eg gav meg til aa siriva denne vesle Maallcera.
Eg veit, at det er mange Lcerarar, som ynskja seg ei norsk Maal
lcera paa norstt Maal, og kunde dei no berre firma seg notorlund’
nsgde med denne fyrste Prova, so dei tykkja, at ho er til nokon
Studnad og nokor Rettleiding, heve ikkje mitt Arbeide voret sptlt.
Um Maalsormi, som her vert uppstelt, so er det den same, som
Ivar Aasen heve brukat. So lenge som det ikkje heve siapat seg
nokon fast Landsnttale, trur eg, at denne Fsrmi er den likaste.
Iv. Aasen heve Icert oss, torleides me stal siriva Folkemaalet vaart,
so alle Maalssri saa leggja Ordmengdi s> ned i Maalet. Di ri
kare og sterkare vert det. Naar det daa eingong heve fest seg em
aalmenn Landsnttale, vil det verta den Tid si Sak aa gjera det
nceste Stiget: aa skriva etter den Uttalen, som det daa ml vera.
— Det einaste merkande, nåar ein liknar ihop Maalsormi i denne
Boki med den, som er framvon i Iv. Aasens „Norfl Grammattk"
(1868) er:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:11:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskmaal1/0005.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free