- Project Runeberg -  Norsk Maallæra elder Grammatik i Landsmaalet /
II

(1879) [MARC] Author: Marius Hægstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

II
t. I Gigenstapsordi er her uppsett Former med —e, der-
Norsk Grammatik heve –-a (her: den store Kyrkja, det store Hv»
set; N. Gr. den stora Kyrkja, det ftora Huset), so noer som i üb.
Mangtal i Kvinnkyn, der eg brukar a liksom N. Gr.: stora Kyrk»
jor. I dei steste nyare Maalbster bruka dei no e paa alle desse
Stader, endaa der eg heve haldet paa a -^ mcd den Grunn, at
dei Maalfori, fom hava Skaalerna, Visorna, ogso hava stora Staa
ler, gamla Visor, fo at desse Formerna hoyra ihop ; Iv. Aasens
Ordbok heve ogso haldet paa a berre i dette Tilfellet liksom denne
Maallcera : „fria Hender", „manga Raader". Men alla For»
merna i N. Gr. M ein ogso firma her; dei er uppfsrde i Klom»
ber attmed. Eks. : store(a)
3. I Fyrrtid av sterke Gjerningsord or Mangtal i denne
Boki likt med Eintalet : eg fett, dei fett ; N. Gr. eg fekk, dei
fingo. I Notid er derimot Skilnaden gjenomfsrd liksom iN.
Gr. Eks.: eg soer, me faa -^ undtatand i „stulo" og der
eg brukar Eintalsform : oei er, dei stal. Men ogfo i dette Til»
fellet er Formerna i N. Gr. medtekna og sette i Klomber. Eks.:
Eint. fekk (Mangt, fingo).
I desse tvau smaae Avviki samstevjast denne Maallcera og
Maalsormi i Ervingen (1874) fyre det allrameste.
3. „verda" i N. Gr. er her strivet „verta" og „at" etter
Uttalen „aa".
Eg heve meint, at stike Maalfsre, som bruka i Talen dei For»
mer, eg heve sett i Klomber, kunna skriva deim ogso, og at kvar
og ein maa kunna nytta heim i Kvedsiap elder Poesi, um det
*) Eg heve elles i dette Stytte gjenget fram etter desse Reg»
lame:
1. Eigenstapsordet feer alltid a, nåar det stend strakst fram»
fyre Tingordet, vist ittje dette endar paa —ing : manga Raa»
der; strivna Boter. Stend det fleire Eigenstapsord framan»
fyre, feer berre det sidste a-, fleire stora Boker; mine eigna
Saker.
2. Etter usjolvstsde Gjerningsord (§ 11 Merkn. 2) faa
berre reine Eigenstapsord og Eigenskapsmaaten (Partisip) av
sterte Gjerningsord a: Visorna er langa; Boterna er strivna ;
derimot: Boterna er gsymde.
3. Linne Gjerningsord, som hava —,id i Eigensiapsmaa»
ten, saa alltid —e (§ 99).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:11:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskmaal1/0006.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free