- Project Runeberg -  Norsk maallæra eller grammatik i landsmaalet /
39

(1905) [MARC] Author: Marius Hægstad - Tema: Textbooks for schools
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ordlæra - Gjerningsordi eller hendingsordi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


§ 113. Bjodemaaten i eintal er lik stomnen:
sel, døm, so nær som i 3dje klassa: kasta, kalla.
Fleirtal endar paa e: selje, døme, kaste. Endar
nemnemaaten paa rotvokalen, er bjodemaaten lik
nemnemaaten: ro.

§ 114. Eigenskapsmaaten. Notid endar paa
ande: setjande, dømande, kastande. Fortid vert
bøygd som eigenskapsord: sjaa § 57, 2. Formi paa
-a er ubøygjeleg; sjaa § 60.

Atterverkande (refleksive) gjerningsord.

§ 115. Atterverkande former vert skapa av
dei aktive med tillegg av -st.
Nemnemaate. Notid fortelj. Fortid fortelj. Fortid eigenskapsm.
finnast finst fanst funnest
venjast venst vandest vanst
synast synest syntest synst
ottast ottast ottast ottast


Merkn. I motsetning til dei atterverkande og passive
former av gjerningsordi kallar me den formi
gjerningsordet elles hev, for aktiv (gjereform),


§ 116. Til framsyning av alle formerne,
samansette og usamansette, i aktiv (gjereform) og
passiv (lideform), kann tena det sterke
gjerningsordet: taka.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Nov 21 02:07:40 2020 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/norskmaall/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free