- Project Runeberg -  Den norsk-skotske Kabel : en Fremstilling af Kabelsagens Historie /
45

(1869) [MARC] Author: Joachim Ebbell With: Ole Jacob Broch - Tema: Telecom
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Mødet paa Børsen 14de September 1868

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Direktio
nem Refe
rat fortaat,
vare trommede sammen — kunne vælge mellem Electric eller Danskerne med United?
Nei, Overenskomsten maatte for vort Yedkommende endeligt afgjøres i London, og
det havde vistnok Hr. Tietgen snildt beregnet.
Hvad Slags Oplysninger var det endeligt Hr. Heftye gav Aktionærerne til at
opgjøre sin Mening efter? Yare de fuldstændige, vare de sande? Man dømme,
naar man bar læst denne Bog.
Der var idetheletaget Intet at votere om efter Hr. Heftyes Oplysninger og
Fremstilling, som gik ud paa, at hvis Aktionærerne ikke antog Forslaget, var der
ingen Mulighed forat faa en Kabel.
6) Man skjønner godt, at Hr. Heftye kun tænker paa sig seiv og sine Menings
fæller; men bvis nu Forholdet stilles om, saa at Direktionen forndsættes at erholde
Pluralitet for sit Forslag, kan da en Pluralitet juridisk binde en Minoritet? Specielt
naar denne Pluralitet har, som i dette Tilfælde, gaaet ud fra indbildte Vanskelig
heder, og naar samme Minoritet, som kun forlanger Selskabets Program
opfyldt, ikke huder, at Kablen paa den foreslaaede Maade giver dem den fra
først af fremstillede Nytte?
— — „Det var ikke Meningen at faa nogcn Votering istand nu; men han vilde foreslaa, at
Forsamlingen, efterat have hørt Direktionens Meddelelse og Forklaring, skulde vedtage en Reso
lution om, at saa og saa burde forholdes, og at denne Resolution skulde tilstilles Aktieeierne til
Vedtagelse eller Forkastelse. Taleren antog, at det senest udgaaede Cirkulære ikke tiltrængte Op
læsning; han skulde derfor indskrænke sig til at kommentere det og nøiere meddele de Omstæn
dighcder, som havde foranlediget Direktionens Foranstaltninger. skulde først give en historisk
Oversigt over Sagens Gang. Den 23de Januar 1865 udstedtes det første Opraab til at danne et
Aktieselskab; man bogjærte 60,000 Lstr, men man gjorde Fiasko. Den 30te Juli 1865 skete et
nyt Opraab; man troede, at det kunde være nok med 50,000 Lstr.; men Resultatet blev det samme*
I 1867 danncdes et Kompagni i Danmark, som sendte en Deputeret hid forat underhandle med
Direktionen for disse dødfødte Kompagnier hos os, og vi bleve enige om at slutte os til det; man
udstedte en Prospektus, men dette mislykke des ogsaa; Tiltaget var nemlig for stort, man bogjærede
375,000 Lstr, Ku laa Sagen hen; vi kunde Intet gjøre. Imidlertid laa de Danske ikke
stille, og i Slutningen af 1867 dannedes atter et nyt dansk Kompagni. I Mellemtiden var der af
en Englænder lagt et Toug mellem Danmark og Korge til Arendal; det laa herreløst i lang Tid,
og Koncessionen løb ud; men det nye Kompagni i Kjøbenhavn fik ny Koncession og erhvervede
dette Toug. Blandt Bestyrerne af dette Selskab var Tietgen, Sponneck o. fl. Taleren skulde be
rette, hvad der var passeret mellem dem og os. De Danske spurgte ikke, om vi vilde
være med dem, formentlig fordi de engang havde gjort Fiasko sammen med os. 8)
I Slutningen af 1 867 fik Taleren en Skrivclse fra Tietgen saalydende; „Yi have isinde her at sé
at faa et Selskab istand til at udføre dette Anlæg og sætte det i Forbindelse med det dansk-nor
ske, samt i Statuterne at tage Forbehold til at kunne udvide Kapitalen medHensyn til det norsk
skotske, — idet vi gaa ud fra, at det dog maaske er muligt at faa den til dette mindre Foreta
gende fornødne Kapital, og da senere, naar det viser sig, at een Ledning ikke er til
strækkelig til Trafiken, som efter min Overbevisning snart vil vise sig, at det da skulde være
saa meget iettere at faa den udvidede Kapital, og vilde da atter tillade os athenvende os til Dem.“
Man vil sc, at dette Forbehold, som man dengang tog dernede i sin Indbydelse,
deraf resulterede, at vi nu kunne faa en Kabel, som vi ellers ikke kunde faaet. T)
Dette Brev blev ubesvaret."
45
MØDET PAA BØRSEN 14 SEPT. 1868.
X.]

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:12:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskotske/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free