Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den norske tidsskrift-litteraturen.
Går en tilbake i avisenes og tidsskriftenes historie, løper linjene
sammen — de to periodiske publikasjonsformene lar seg vanskelig
spesifisere i de første stadiene av utviklingen. Av den primære
oppgaven, å formidle nyheter, springer spontant ut den sekundære, å
resonnere over nyhetsstoffet. Først da dagspressen utviklet seg i Europa
i løpet av det 18. århundre, ble oppgavene mer delt. Men helt og klart
har avisene og tidsskriftene aldri skilt seg ut fra hverandre. Det finnes
tallrike overgangsformer — flere jo lenger ned mot vår tid vi kommer.
Populært sammenfatter vi gjerne de to kategoriene under begrepet
pressen, bibliografisk bruker vi samnavnet periodika — det er umulig
å trekke noen uangripelig grense mellom dem.
Derfor vil en i en bibliografi over norske tidsskrifter støte på mange
tvilstilfelle, både fra eldre og nyere tid. I det foreliggende arbeidet har
grensen vært gitt, da det skal supplere en fortegnelse over norske aviser
som Universitetsbiblioteket tidligere har gitt ut. Men når en i en
historisk oversikt leter etter opphavet til den norske tidsskrift-litteraturen,
vil tvilen straks melde seg. Den eldste publikasjonen i denne
fortegnelsen er «Aggershusiske Acter» (1644), men spørsmålet om det er en avis
eller et slags primitivt utenrikspolitisk tidsskrift, lønner det s eg ikke å
gå nærmere inn på. Det har større interesse at «Aggershusiske Acter»
står som en ensom og tvilsom forløper for vår periodiske presse. Noen
betydning for utviklingen av en norsk tidsskrift-litteratur fikk i hvert
fall ikke dette skriftet.
Det neste periodikum i bibliografien, Peter Nørvigs «Ridende
Mercurius» (Bergen 1721—22 ?), er også av tvilsom karakter, ikke minst
fordi det er et ettertrykk av et københavnblad, Joachim Wielandts
«Extraordinaire Relationer». Det ble derfor snart forbudt å
utkomme.
Først med biskop Fr. Nannestads «Ugentlige Afhandlinger» (1760
—61) ble en sammenhengende, organisk oppvoksende tidsskrift-litteratur
innledet her i landet. I den tallmessige utviklingen kan vi skjelne
mellom flere perioder. Det stimulerende litterære livet i opplysningstiden
ga tidsskriftene gode vekstforhold — fra 1760 og ut århundret så hele
35 stykker lyset. Det 19. århundre gikk imidlertid inn med
vanskeligheter på nærsagt alle områder, og trykkproduksjonen fikk også føie
det. I årene til omkring 1820 er det forholdsvis få forsøk på å skape
norske tidsskrifter. Men fra 1820-årene er det en jevn og sikker vekst
(med en liten stagnasjon i 1850-årene) helt til omkring 1870. Fra da av
er det en stadig sterkere ekspansjon, særlig fra 90-årene og ned til
våre dager.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
