Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XIII
ter i «nødsårene» i begynnelsen av det 19. århundre. Det er to små
sosiale blad av utpreget religiøs støpning — «For de Fattige» (1805)
og «Bellona» (Chrsand 1807—09). Det eneste bladet som i dette tiåret
er plasert i D-gruppen («Aurora, et Blad, indeholdende Efterretninger
om Det velgjørende Selskab i Trondhjem», 1809—14), er typisk nok
også kristelig sosialt. Religion og forsorg gikk i ett — det er et
skjønnsspørsmål hvor en vil legge hovedvekten.
Ellers utvikler M-gruppen seg svært langsomt gjennom en fattig
tilvekst av noen nødvendige administrative og departementale
tidsskrifter («Departements-Tidende», 1829—1921) inntil 1840-årene. Da får
gruppen en kraftig stimulans gjennom avholdsbevegelsen. Hele 5 av de
7 M-tidsskriftene som kom ut i 1840-årene, er viet måtehold og avhold.
De to første er «Maadeholds-Tidende» (1842—45, fortsatt under tit.
«Afholds-Tidende» og «Norsk Maanedsskrift for Afholdsreformen»
inntil 1851) og «Christiansands Maadeholds-Tidende» (1842—43). Siden
har avholdsbevegelsen helt ned til våre dager stadig gitt sitt rundelige
tilskudd til denne gruppen.
Under Thranitterbevegeisen ved midten av det 19. århundre kom
de første arbeiderorganene — innledet med «Arbeider-Foreningernes
Blad» (1849—56). de første par årene redigert av Marcus Thrane. Det
er et stort sprang i innhold og program fra Henrik Wergelands
menneske-kjærlige og opplysningsglade arbeiderblad i 1830—40-årene («For
Almuen», 1830—39, «For Arbeidsklassen», 1839—45) °S til de
krevende, halvsosialistiske thranitterbladene. Samfunnet holdt tydelig på
å forandre seg. Men thranitterorganene gikk fort under med bevegelsen.
Først i 1870—80-årene kommer de nye, sosialistiske arbeiderorganene
(«Demokraten», 1874, «Spidskuglen», 1886—88), og fra da av er det en
jevn vekst inntil vårt århundre, da arbeiderpressen får en sterk
ekspansjonstid. Blant annet kommer da fagforeningsbladene til.
Kvinneblad eller dameblad har vi i all enkelhet hatt helt siden
«Euphrosine, et lidet Tidsskrift for unge Damer» i 1830, men
kvinnesaks-blad får vi først med «Nylænde. Tidsskrift for kvindernes sak» (1887—
1927), fra starten og helt til 1916 redigert av Gina Krog. Et fredsblad
får vi i 1894 i «Det norske fredsblad. Norges fredsforenings organ»
(1894—99) og et organ for økonomisk forskning i «Statsøkonomisk
tidsskrift» (1887—).
Veksten i M-gruppen henger sammen med at det norske
samfunnslivet ble mer differensiert og samfunnsproblemene mer kompliserte.
Det er derfor naturlig at tilveksten skyter fart i 1880-årene og at det
store tilskuddet til gruppen først kommer i vårt århundre.
Gruppe N (landbruk, husdyr, husflid, husmoryrket, fiske, jakt)
har en tidlig representant i boktrykker Schwachs «Maanedlige
Afhandlinger til en og anden Forbedring i Huusholdningen» (1762—63), hvor
det er nyttig stoff både for bonden og bondekonen. I den vanskelige
tiden etter århundreskiftet blir det lagt stor vekt på en sterkere
utvikling av landbruket, og flere tidsskrifter tar oppgaven opp. To
stykker så lyset i 1808 — «Norske Landvæsens-Samlinger» (1808—12),
og «Den norske Bondeven» (1808—15). Den utrettelige
boktrykker-presten Niels Wulfsberg har en hånd med i dem begge — i det første
som redaktør og i det andre som forlegger. På Vestlandet tar Sivert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
