Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XV
dende på tabellen. Først i 1830-årene får den to representanter —
en litt tvilsom for handel («Den norske Nærings- og Politiven», 1831)
og en for sjøfart («Magazin for Søevæsen», 1839—43) og i 1863 får vi
en kombinasjon av begge de to kategorier i «Ugeblad for Handel og
Skibsfart» (1863—64). De aller fleste tidsskriftene av U-gruppen helt
ned til våre dager er enten viet handel eller sjøfart. Fra 1880—90-årene
av tar enkelte spesialformer til å skille seg ut med egne organer, vi
får tidsskrifter for reiseliv, for nyere former for samferdsel, for post,
telegraf, filateli og reklame osv. Tabellen viser at den store tilveksten
til gruppen hører til den nyeste tiden.
Hvis vi bruker den statistiske tabellen ved siden av den
alfabetiske fortegnelsen, vil vi få et godt bilde av sammenhengen i den
norske tidsskriftlitteraturen. Vi vil støte på kjente og levedyktige
tidsskrifter ved siden av kortvarige og mer eller mindre ukjente. Vi
skal bare være oppmerksom på at også de siste — som er de fleste —
springer ut av et samfunnsmessig og kulturelt behov. De prøver
alle å løse den oppgaven de har stilt seg. Derfor må vi se dem alle
sammen under ett, det største i sammenheng med det minste, om vi
skal få det rette kulturbilde av den norske tidsskrift-litteraturen ned
gjennom tiden.
Bak hvert tidsskrift står det mennesker: redaktører, utgivere,
forleggere. Og hva det i tidens løp har kostet, av offer og innsats, å
få nummer på nummer av alle disse tidsskriftene ut, det kan vi
vanskelig forestille oss i dag. Det er ikke nødvendig å nevne navn og
eksempler, det kan enhver finne ved å gli over sidene i bibliografien
og ved å bruke navneregisteret bak i boken. I samlet sum har alle
disse menneskene vi finner der, og flere anonyme som ikke er kommet
med, gitt oss noe vesentlig av det kulturgrunnlaget vi står på her i
landet.
Vi kan derfor ikke slutte denne historiske innledningen bedre enn
med en hyldest til alle dem som bar den norske tidsskrift-litteraturen
fram.
Harald L. T v et er ds.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
