- Project Runeberg -  På gjensyn. Dikte /
14

(1926) [MARC] Author: Rudolf Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han husker hare alt han så „for hundred years ago *
det store hav som hUnet moi den store himmel blå,
hver gyllen dag, hver tnånenatt —for alle døgn blev grå.

Når Kalsen slik har spilt en sfurtd og gratf en liten skvett,

så tvinges of fe selve jomfru Olsen til ret ret!,

for det hender jo hun selv ser livet san i blått og violett!

Men gården ellers bryr sig ikke stort om Kalsens violin,
for så mange kan jo klunke li tt gifar og mandolin
og ta en vals på trekkspill ved et glass arbeider vin!

Der si s ler stekepander fylt med flesk og småmakrell,
og veggene gir gjenlyd av de sultne ungers sprell —
ja gården vår har satigbunn slik en herlig fredagskveld!

Og langt på natlen lyder Nr, t3’s egen sang.

Den er så hø i og munter, men den har en underklang
av redsel for den morgendag som ligger all på sprang.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:16:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nrgjensyn/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free