- Project Runeberg -  Nylænde : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening / 5. aarg. 1891 /
285

(1887)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 15de september - Om barnestel (slutn.) (af en mor)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fik, stakkars liden! Saa maatte vi forsøge noget andet, og min gamle,
erfarne læge föreslog kavringgrød,’ lavet paa en ekstra nøiagtig maade.
Det gik. Barnet likte den udmærket, og det vokste sig stort og kraf
tigt med sin kavringgrød ved siden af modersmelken.
Grunden til, at det ene barn blev sygt af den samme føde, som
det andet taalte saa udmærket, kan jeg naturligvis ikke helt forklare.
Men for en del kom det vist af, at tillavningsmaaden ikke var den
samme til begge.
Da andre mødre kanske kunde være i samme tilfælde som jeg,
vil jeg afskrive den bedste tillavningsmaade her. Jeg er vel vidende
om, at der gives læger, som paastaar, at kavringgrød i alle tilfælder
absolut maa være skadelig for barnet somme paastaar rent ødelæg
gende! Men til disse vil jeg svare, at erfaringen er sikrere end alle
theorier, og at desuden al videnskab er fremadskridende : det, som var
godt idag, blir anset for at være siet imorgen, og det, som var rent
ødelæggende idag, kan meget godt bli anset for at være det aller
tjenligste imorgen. Jeg vil desuden svare, at kavringgrød og kavring
grød er to. Der gives en sort. som laves af tunge, sure kavringer,
paagydt en smule koldt eller lunkent vand. At en saadan føde maa
bli skadelig for det spæde barns sensible mave, siger sig seiv. Men
den gode kavringgrød lavcs saaledes:
De bedste, letteste, reneste kavringer kjøbes. Den ydre skorpe
skrabes vel af, derpaa lægges de to eller tre, man behøver, i en vannet
kop og overskjænkes kogende vand, som to gange hurtig heldes af
igjen og slaaes væk, for at alt gjærstof skal borttages eller kavringerne
faa et slags opkog. Derefter gnides og slaaes de i koppen, til de er
biet en fin, seig grød, og nu tilsættes lidt sukker og et par teskeer
kogt nysilet melk. Saa er maden færdig og (i regelen) passe varm til
at give barnet straks. Varmes op igjen maa den ikke. Men til nød
kan den jo staa tildækket i en kop varmt vand, hvis barnet ikke er
færdigt til at spise straks.
Denne ret et par gange daglig , vil visselig sjelden bekomme
noget barn ilde, at sige, hvis det tillige faar tilstrækkelig melk hos
sin mor.
Seiv i dr. Ammons bog anbefales kavringgrød som passende for
enkelte børn (side 143). Den overtroiske rædsel, enkelte læger her i
landet har næret for denne ret, turde nok derfor være en god del
overflødig!
Trods mine mangelfulde kundskaber gik det altsaa godt med mit
barnestel tilsidst. Men hvor megen sorg og uro og møie har det ikke
kostet mig at bli en nogenlunde dygtig mor ! Og hvor langt lettere og
bedre skulde det ikke gaat, om jeg havde lært noget forud!
-*
Nylæncte, 15de septbr. 1891.
-*
H
285

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:39:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nylaende/1891/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free