Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - Rørande ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rørande—Rådande.
118
Rørande adj som kan røres ved;
rørende, sml kløkkjande.
Røre f røre, suppe; mjøl-; uorden,
kaos ; tummel, -kolle fog -kopp
7ii vrøvler, -n adj vrøvlende.
Rørig adj; rask og —.
Røring f omrøring, vrøvling. -leg.
Røros.
Rørsam adj skjødesløs, -sle f be
vegelse, -ut adj ugrei.
Røseleg storladen, røslig, -en for
ferdelig.
RøÉyng n. favAyy *k*Li44. <h-ul.
[Røst] sjå røyst f.
Røst f strømsjø, strømbølger.
Røta (røtte) vi slå rot; - seg og
-st.
Røte n rot; bregner; slekt; beskaf-
fenhet; ill:
Røva (a) vt røve, plyndre.
Røvar m. -bol n. -skap /».
Røvekjøp n røverkjøp.
Røy f (fl -ar) røh tiurhøne.
Røyda (røydde) vi = rauda; del
røyder på det.
Røyk m røk, synlig damp; øl-.
Røyk altar n. -ange m røklukt, -blind.
Røyke n bål (som skal gjeva røyk
mot frost).
Røyken (i Buskerud).
Røykja (røykte) vt røke.
Røykjeflesk n. -laks m osb.
Røykjelse n og -jeverk n.
Røykjelugar m. -rom n. -sild. -tobakk.
Røykluft /. -ning f. -offer n. -stolpe m
røksøile. -stove y=rotstove og
ljorestove. -syre f røkeddik.
-stål n stor røkmasse. -t adj røkt;
tørret, -tev «i røklukt, -ut adj.
Røyn /’ erfaring; prøve, -a (de) vi
merke ; erfare ; røine ; -a ein ut
utforske ; -a seg prøve sine krefter ;
når det -er på når det gjelder.
-ande n forsøk, -d f erfaring; til
røyndar i virkeligheten ; det er
betre i røyndo enn i syndo, sml
ryne. -d adj provet, erfaren.
-deting n kjensgjerning, -dom 7»
prøve, forsøk, -e n prøve, -eleg
virkelig, -ing f. -sam ivrig i å
forsøke; anstrengende, -skap m
og -sle f prøve, forsøk, anstren
gelse ; erfaring; et faktum.
Røyr f (fl -ar) lyske, hulningen mel
lem lår og underliv. .
Røyr f et rør; en flodfisk, røie.
Røyra (de) vi ombinde, surre.
Røyrgras n rørgress. -stav m
Røys f (fl -ar) en røis ; stein-, a (a)
vt kaste i dynge, -(e)katt rø-
I Røysn f bedrift, stordåd; prakt.
j Røyst f stemme, mål, røst. -a (a)
vi stemme, avgi stemme.
Røysta (a) vt bygge tak, gavl.
Røyste n gavl, takreisning.
Røystefør adj stemmeberettiget.
Røystekråke f korteste gavlstokk.
-mdr f den hele stokk, hvorfra
gavlen begynner. -
Røysterett m stemmerett, -setel m
stemmeseddel, -tal n stemmetal.
Røysut full av steinrøiser.
Røyta (røytte) vi: få til å råtne; ut
bløte; -a skinn; vi: felle hårene,
røite; liggja og -a ligge og dovne
sig. -e /" fuktighet ; hårløsning.
Røyte bolk m tid med fuktig vær.
-leg motbydelig, -sam fuktig (um
ver), -stille f. -ver n.
Røyva (de) = røra vt bevege; be-
røre.
RøyV|B (de) = ruva. -en ullen av
et får; grøde; omfang, -en =
ruven, -ing m stor anselig per
son, en som gjerne vil tiltrekke
sig opmerksomhet.
Rå, rår el Råda, råder (rådde).
Rå /il (fl rår) kornstaur med kornet
på.
Rå f (fl rær) tykk stang ; seilstang.
Rå adj fuktig, rå ; ukultivert.
Råa (a) fukte, råast = råna.
Råband n (på segl).
Råbarka adj. -berga adj. -bukk m.
Råd m medlem av råd; riks-.
Råd ti rådsforsamling ; riks-, skule-.
Råd /’ (n). Ordet er hokyn når
det tyder : økonomisk evne : ha —
til, god — ; leilighet, mulighet, ut
vei: sjå seg — til, si arme —, det
vert vel ei —, han hev -i nær seg.
Helst hokyn når det tyder: råd
legging, beslutniDg, anslag: vern
med i -i, taka den -i, leggja npp
(vonde) -er, mein-er; og i tydingi:
anvisning på utvei: han gav meg
ei god (eil godt) —
Råda, råder el Rå, rår (rådde) vi : gi
råd; — seg til bestemme (el.
lage) sig til; — til tilrå: — bot
på; — grunnen; — seg sjølv; vi:
— hied makte; — ved seg sanse
sig; — for og yver; rikja og —.
Rådjande styrende, rådelig, -bot f.
-bøta forbedre. -bøte n = rådbot
forbedring, -d besluttet ; tilrådet ;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
