Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Skimt ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skimt— Skjellsord 129
Skimt hi glimt, blink, lyn. -a (a) v
glimte, lyne.
Skin n skinn, glans, tørke, -a (i, ei
i) vi; soli skin; graset skin av av
svies av sol.
Skinjberr adj angrepen av tørke.
-hæsa (te) vi fortørkes av solskinn
Skinke f skinke, lår.
[Skinn] sjå skin n.
Skinn n. -a (a) vt sette skinn på,
presse efter penger; -a i hop pen
gar, -ar m flåer, -bok fog -brev
n pergament, -bløyte f gjennem
bløtning av regn. -e /tynn hinne.
-egg n (og blaut egg), -feid m.
-hyre n. -klædd. -klæden. -tryte
/^blokkebær, -trøye f. -vengje
f flaggermus.
Skinnæm adj som tåler lite tørke.
-skolt m knaus hvor sæden let
fortørkes. -soleie f ranunkel.
-stø(d)e n sted hvor kyrne søker
ly for kleggen, -svart glinsende
sort. -vér n langvarig tørke og
hete. -år tørkeår.
Skip n. -a (a) vt innskibe, bemanne;
ordne; styre; føre ordnende kom
mando, -ar m ordner, -brot n.
-broten skibbrudden, -båt ni =
skips båt.
Skipeleg ordentlig ; passende ; vel
innrettet; medgjørlig.
Skip er [-per] m (o : skipherre) skipper.
Skipjing f ordning.
Skipl n og -a = skje pl I n og -a.
Skipnad m orden.
Skippund n.
Skipreide /et skibrede. -sam om
hyggelig; flink til å ordne sig.
Skipslaygift f. -bruk n. -bunad /71
skibsinventar. -båt m. -dokk /".
-farm m. -fart m. -handel m.
-leige f. -lykt f. -lægje n liggested
for store fartøier. -meklar m. -part
m. -rak n -reidar m skibsreder.
-rekkje /. -skrov n skibsskrog.
-tarvende n skibsfornødenheter.
-verft n og -verv m. -verke n
og -vyrke n skibsmateriale.
Skir adj skjær, ren, ufordunklet,
üblandet; -t gull. -a (a) vt rense,
klare; døpe. -en adj — skir.
Skirenn n et skirenn.
Skir|lagd fint formet, -leik m. -leitt
adj vakker å se. -n f dåp.
Skirna (a) vi klarne, avklares.
Skirsiel f dåp. -eld m skjærsild.
-la (a) vt døpe. skirslebarn. -vatn.
Skir torsdag ;». -vaksen fint vokset.
Skisma n.
Skisse m (f) = riss n.
Skit hi skarn, ekskrementer.
Skit n smuss, søle.
Skiten, -leg fortredelig, -na (a) vt.
Skitrast (a) spredes, spre sig.
Skiva (a) vt kløve i skiver.
Skive f skive ; slagbord.
Skived m (til ved el til skigard).
Skive skjoting f. -stein m skifer.
Skjaga (a) vi rave, slingre, sjangle.
Skjal n danselag ; besøk ; moro. -a
(a) vt more; — seg reise i besøk,
gasterere.
Skjaltra (a) vi rave, vakle.
Skje (skjer, skjedde, skjedd, n skjett)
vi liende.
Skjebbe f hardfør kvinne.
Skjedda (a) pi skrumpes; bli hård.
Skjefta (skjefte) vt sette skaft på;
instruere, ordne.
Skjefte n håndtak; skavgress.
Skjefting m; bein-; kniv med ben
skaft.
Skjegg n.
Skjeggbrest m første skjeggspirer.
-(e)bus(s)e m. -bust f- -finn m.
Sk3eggJa adJ skjegget.
Skjeggjut adj skjegget.
Skjeggjlaus. -spretting f=-br e s t.
-vokster ni.
Skjegl m ; adj : skjeløiet. -a (a) vi
skjele, -øygd adj.
Skjekel m (fl skjeklar) utkant.
Skjekk m vridning; støt som gjør
noget skakt.
Skjekkja (skjekte) vi vrenge, vri;
støte noget så det blir skakt, -je
f skjevhet; på -e = på skakke,
Skjekta (a) vi føite om. -te f (båt).
[Skjel] sjå skil n.
Skjél f (fl -jar el -er) musling; skjell,
kne-.
Skjeldr a seg (a) bli fet. -e n fettlag.
Skjeldtile n paneling; overværelse.
Skjelel^») kjerneløst korn. -brød n.
-korn n = lettekorn.
Skjelett n.
Skjella (skjell, skall, skolle), vi skralle.
Skjella (skjelte) vt og vi la skralle;
skjelle, skjenne; skralle.
Skjellakk m.
Skjelle f kold, skarp vind, fralands
vind; en skralle.
Skjelle gras n (og -blom m, -kål n
og engjekall).
Skjellsord n.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
