Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Skjærselden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[Skjærselden]—Skrakl. 131
[Skjærselden] sjå skirselden.
[Skjærtorsdag] sjå skirtorsdag.
Skjøkje f skjøke.
Skjøltre f stylte.
[Skjønn] sjå skyn n.
[Skjønna] sjå sky na vt.
Skjøns; på — på skrå. -a (a) vt
sette på skrå.
[Skjør] sjå skyr n.
Skjera (te) vt; — under gryta.
Skjørbuk m.
Skjøva (a) vi skave, -e f skavejern.
Skjå m gjennemsiktig hinne; luke
med Bskjå" i. -grind /. -lykt f.
Skjås Ia (a) vi famle ; tumle hit og
dit. -le f. -len adj vimset.
Skjåvengje /= sk i n nve n g j e (ogso
f logmus f).
Sko m (fl skor) sko; beslag.
Sko (dde) vi sko, beslå.
Skobeitt adj hissig.
Skoda (a) vt: beskue; vi: se efter
noget. -ar m beskuer, tilskuer.
Skodd og -e f tåke.
Skodde bakke m. -dott m.
Skodespel n. -ar m.
Skod|ing f og -nad m beskuelse.
Skéfdt n fl fottøi.
Skoft n hvilestund. -a (a) vi.
Skog ni. -brand ni. -bruk n. -fall
n ødeleggelse på skogen, -fru f.
-fut ni. -grodd adj. -kandidat m.
-laus adj. -leiidjes adv. -lende n.
-lendt adj.
Skogsarbeid n. -bruk n. -drift f.
Skogskule m. -snar n liten skog.
-teig m. -trøm m. -tykke n tett
skog. -tyne n skogødeleggelse.
-vokster m.
Skoija (a) vi skråle, -ar skøier.
Skoielått m skoggerlatter.
Skoke / rvstelse; tørn.
Skokk m flokk.
Skdkla (a) vi humpe.
Skokle /« el f plogdrætte.
Skokul m (fl skoklar) i fl: plogdrætte.
Skol n regnskyll, skvulping.
Sk6l f skyllevann, -a (a) vi: skylle:
pi: skvulpe.
Skolla (skollte) ta sig (stort) ut.
Skollut adj skallet, hårløs.
Skolm f åpning, kløft; frøbelg, -a
(a) vt : ta skolmene av ; uthule ;
vi: skyte skolmene.
Skolorm ni tusenben.
Skolp m uthulet blokk ; bryne-
kopp.
Skolpejarn n huljern.
Skolt ni hjerneskal (helst på dyr).
Sko|løyse f. -makar m.
Skoning /’ beslag.
Skoning m kant på skjørt; stakk-.
Skonk f (fl skjenker) lår; langskonk,
sml skank m.
Skonner ni (farty).
Skdr fskammel, trin; altar-, fot-, kne-.
Skdr f langstrakt hulning; avsats.
-a (a) gjøre innsnit i; — på horni
få flere furer i hornene o : bli
gammel; sette merke; hugge, av
hugge.
Skorda (a) vi støtte med kiler osb.
-e m og f støtte.
Skdrdyr n = sniddyr, insekt.
Skore f skure, innsnitt; ogso =
skjerding m.
Skor festa vt bringe i ffskorfeste".
-festen, -flis f huggespån. -laupa
seg gå sig fast. -meit / fordyp
ning klippet på langs i heste-
manen.
Skorpast (a) vi få skorpe, -e f. -en
adj skrumpen, -na (a) vi skrumpe.
Skorstein ni. -sjpipe f.
Skort m mangel, -a (a) vi mangle,
savne, bli for lite. -e f liten berg
kløft.
Skdt n skudd; bislag, skur.
Skota (a) vi skåte; også = skuta.
Skdtjal ustø, upålitelig, -belg m.
-blad n (på strå), -e f stang; bom,
slå. -gamp m. -merr f. -lok n
skyvelokk. -mål n skuddvidde.
-pengar fl.
Skotsk adj.
Skotsmål /i skussmål.
Skott ni el skut m (i båt).
[Skott] sjå skot n.
Skotte ni. -land.
Skotvåpn n.
Skotar n skuddår; smZ laupar.
Skov n fremrykk; anfall, stund, -a
(a) vi gå støtvis.
Skova (a) vt rense for skover, -e f
avskrap, skove.
Skori /. -a (a) vt.
Skrabb m stenetmark; vantrivning.
-en {fl skrabne).
Skragg /n = skrabb. -en (fl skragne)
vantrivelig.
Skrakal og -en adj løs i fugene;
skrantende.
Skrakl n og m. -a (a) vi røre sig
ustøtt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
