Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over grensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Internasjonalen på engelsk og et sekund efter klinger den på fem
sprog ut av kupevinduene ned til de røde soldater i stram honnør.
Men de tyske selskapsturister synger ikke, de diskuterer med
pekende fingre og mange argumenter: de to plutselige
togstansinger har forvirret dem. De har ikke fått sekundet for selve
grensen i sine dagbøker. Var det 9,47 eller var det 9,49? Hvad kan
man vel gjøre med slike produkter av de billige tyske ur? Jeg
listet mig inn i min kupe og skrev med tydelige bokstaver i min
dagbok: Grensen kl. 9,48,15. Med boken i hånden gikk jeg inn
til dem og løste tvisten til deres dype tilfredshet. Måtte de dø
lykkelige! Den tyske revolusjon vil få en nøtt å knekke når den
skal få mennesker av dem.
Men toget glir inn over Sovjetunionens jord, til grensebyen
Njegoreloje som betyr «byen som ikke brente». Der må vi
gjennom tollstasjonen og ut på den annen side til det nye tog med
sin større sporbredde og bredere vogner. En stor trebygning med
restaurant, billettkontor, post, telegraf og et stort rum med en
skranke i firkant for din bagasje. La mig med en gang fortelle
at da jeg kom en tur på disse kanter i september samme år (dette
var i april) stod der en flunkende ny bygning der, praktfull,
dekorert av unge Sovjetkunstnere med motiver fra den
socialistiske opbygning. Moderne til siste detalj. Det nye sovjettempo.
Tollvisitasjonen går enkelt og greit hvis du bare har din
vanlige bagasje med det temmelig rummelige kvantum personlige
behov som er tillatt. Russerne er fremfor alt korrekte. De lar sig
ikke anfekte av noen slags forsøk på å komme utenom deres
tollbestemmelser. Og det er ikke alle som forstår tollbestemmelsenes
hensikt. En russisk professor hadde kjøpt en dukke i Berlin til
sitt barnebarn. 4 mark hadde den kostet, men nu krevet man
8 rubel i toll for den. Den gråskjeggete professor brukte en munn
som vilde fått selv en norsk folder til å fly i flint. Men var der
noen forandring å merke hos russeren, var det en svak antydning
til et medlidende smil over en så lærd herre som begrep så lite.
Der er en helt tilstrekkelig leketøisindustri i Sovjetunionen, ja
man eksporterer til og med av det morsomme nasjonale leketøi.
Skal man da importere dukker, bruke valuta som betyr maskiner
og socialistisk opbygning til slike formål som en dukke fra
utlandet? Bestemmelsen var der med sin beskyttelsestoll. Vil man
være ekstravagant får man betale klekkelig for det. Og
professoren forsøkte ikke engang å gjøre gjeldende at dukken hørte til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
