Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Festdager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
duker med dagens inskripsjon blafrer i den svake bris. Nei, ut
må man, ut til massenes fest i arbeidernes og bøndernes eget land.
I den korte tid det tar å slenge på sig noen klær og sluke
noe mat er det blitt fullt folkeliv ute. Skårer av arbeidere drar
gjennem gatene med sine emblemer til samlingsplassene og der
er et stadig trekk av folk ned mot omegnen av Den røde plass
det er de arbeidere som har sin samlingstid først ved I—2 tiden
og vil benytte anledningen til å se mest mulig av den røde armes
opmarsj. Det som først fanger en nykommers interesse er de
mange arbeidergarder, fabrikkenes egne beskyttelseskorps som
gjennemfører en slags frivillig verneplikt for å være istand til
å beskytte sin arbeidsplass mot kontrarevolusjon og intervensjon.
De som drømmer om å erobre Sovjetunionen ved å la sine lands
armeer marsjere mot det, vil få en hard nøtt å knekke. Kommer
de fiendtlige armeer idet hele tatt over grensen, vil de måtte
erobre fabrikk for fabrikk. Der finnes ikke en eneste fabrikk
i den ganske Sovjetunion som frivillig vil åpne sine porter for
de gamle herrer, eller for nye herrer. Jeg kan forsikre at i så
måte er stillingen uforandret fra borgerkrigens år, da kvinner
og barn og oldinger drog mot de hvite tropper med hvad de
kunde finne av våben. Ja, krøplingen brukte sin krykke for å slå
den forhatte fiende.
I tusener marsjerer arbeiderne med sine rifler. Der er garder
av bare arbeiderkvinner, der er ungdomsgarder av gutter og
jenter, og av dem i de eldres garder er der mange som har den
praktiske erfaring fra revolusjon og borgerkrig. Disse arbeider
garder gjør med rette et dypt inntrykk på besøkende fra kapital
istiske land, for de markerer på en tydelig måte motsetningen.
Man kan ikke undlate å tenke på hvor det herskende borgerskap
vilde skjelve og treffe de mest omfattende forholdsregler, hvis
en tropp på et par hundre bevebnede arbeidere hadde marsjert
op i Xste mai-toget. Norge danner absolutt ingen undtagelse.
Også der er den herskende klassesamvittighet overfor arbeider
klassen så dårlig at de ikke alene ser med redsel på et gevær
i en arbeiders hand, men de forbyr en hvilken som helst forsvars
organisasjon arbeiderne danner. Helt ut i sin karikatur drives
myndighetene av sin frykt for arbeiderne. Jeg er f. eks. i besid
delse av et egenhendig brev fra politimester Søhr, hvori det
nektes mig tillatelse til å kjøpe en salongrifle, for å fortsette en
sport man lærte på statens egen middelskole . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
