Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Festdager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38
Dette er øieblikket av nesten ufattelig virkning og det setter
ens følelser i den heftige bevegelse. I et eneste blikk legenilig
gjøres den avgjørende forskjell mellem soldater i de kapitalistiske
land og disse soldater som forsvarer vårt proletariske fedreland.
Så knaller salutten: arbeidergardene og infanteriet, matrosene
defilerer forbi tribunene i tette kolonner. Så en skog av gamle,
skitne, fillete faner båret av eldre arbeidere. Det er borgerkri
gens veteraner og på tribunene reiser man sig og jubler mot
de gamle revolusjonskjempere. Så kommer kavaleriet og artilleri
i strak galopp. Med anden i halsen følger man den ville fart.
Men det største kunststykke ser man allikevel ikke fra tribunene,
men som gammel Starumskar forstår jeg å vurdere de presta
sjoner som utføres når artilleriet bremser av den fabelaktige fart
i bakken ned mot floden og klarer bråsvingen bort kaien med
hester som er blitt halvville av det uvante jag. Riktignok er der
lagt et tykt lag sand, men . . .
Tankene går det lettere med, de krabber som forhistoriske
uhyrer så sanden gyver. Men lenge før den siste militærtropp
er over plassen dukker der op i øst en eskadre flyvemaskiner i
kampformasjon. Så nok en eskadre, ennu en . . . som mektige
grågåstrekk svever de deroppe, luften fylles med en svak dirren
av lyd, så blir lyden sterkere ... en kolonne bombefly med fem
motorer styrter sig nedover og luften knaller mot trommehinnene.
Lettere fly boltrer sig i alle slags kunster, stuper kråke, faller
i spinn, faller som vissent løv, kaster sig loddrett ned og suser
i siste øieblikk hen over folk som har huket hodet ned i skuldrene
i sin instinktive redsel for å få maskinen knasende over sig.
Mest imponeres jeg av en eskadre som kaster sig rundt på
vingen sidelengs. Det har jeg aldri sett før, ikke engang
på amerikansk paradefilm. Det tar pusten fra en og nakke
musklene verker i flere dager.
Klokken er blitt 11 og ennu står tropper som venter på sin
tur. Vi må se å komme oss ut i byen og ikke stå her, fortapt
i de røde soldater. Jeg har også foreløbig gjort det som gjøres
kan med den «røde imperialisme». Nu melder utsikten til mat
sig, og det er ingen ringe ting for en husholdningsløs mann en
slik dag. Men det er ingen lett sak å komme tilbake til byen
igjen. Alle gater er tett besatt av demonstrasjonstogene som
kommer sigende inn fra alle kanter av byen. Det viser sig da
også, at før dagen er slutt har en million ni hundre tusen demon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
