- Project Runeberg -  Sovjetunionen : oplevelser og inntrykk /
69

(1933) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. S. S. R.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69
viser det kjente trekk for engelske offiserer: en sadistisk trang
til å fotografere henrettelser av «innfødte». De mest bloddryp
pende, avskyelige henrettelsesbilleder stammer oftest fra engelske
offiserer, enten det gjelder proletariatet i India, Kina, Afrika
eller Russland. Legger man til engiendernes andre utekkelige
egenskaper, vil man ved en lidenskapsløs bedømmelse kunde for
stå at fra jeg som 17-åring første gang- såtte foten på Englands
jord, har jeg følt det som en stadig stigende fornærmelse å bli
kalt gentleman . . .
Men la oss ile videre, bortover til Ural, som før var skillet
mellem Russland og Sibir, mellem Europa og Asia. Nu er dette
skillet ikke så skarpt mer, det vil bli mindre. Fjellkjeden Ural,
som før var grense, ligger som en ryggrad i den autonome re
publikk Ural, hvor Sverdlovsk er hovedstaden. Byen het tidligere
Jekaterineburg og det var her tsarfamilien blev henrettet, da de
røde tropper måtte trekke sig tilbake for kontrarevolusjonen. Byen
fikk sitt nye navn efter Sverdlov, den første formann i Folke
kommissærenes råd.
Et veldig land, 1 655 000 kvadratkilometer. Med fjell og slet
ter, små ørkentilløp i syd, tundraer i nord. Veldige skoger. Flo
den Ob gjennemstrømmer landet helt til den bred og mektig glir
ut i Ishavet. På sine siste kilometer har den bare sjelden passert
bebodde steder.
Ural var i tsartiden mere et slags eventyrland, hvor man
visste at det var umåtelige rikdommer. Men de blev utnyttet
på en ytterst primitiv måte av godseiere og kjøpmenn, som for
den minst mulige utgift vilde ha den størst mulige gevinst. Der
var en slags halvbarbarisk arbeidsdrift jeg mener dermed
at man ikke gjorde sig slik umake som den moderne kapitalisme
med å tilsløre sin rovdrift med alleslags raffinerte metoder.
Det er proletariatet som har løftet Urals rikdommer frem i
dagen og gjør dem nyttige for socialismen. Og hvilke rikdommer
er det ikke: Platina i mengder som man ikke kjenner noe annet
sted i verden, rike gullgruber, men allikevel ikke så rike som
de nye gruber i Sibir. Edle steder, fremfor alt de vidunderlige
smaragder. Jernet er anslått til mellem en halv og en hel mil
liard tonn og dette er bare en femtepart av de jernleier som
hittil er konstatert i Sovjetunionen. Asbest, kobber, bly . . .
Overskudd av korn, overskudd av fedrift. Det vesentlige av det
«sibiriske» smør kommer fra slettene på østsiden av Uralfjellene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:22:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/olsovjet/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free