Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
99
økonomi burde være plandiskusjon og ikke «skål Elvestad, det
var jævla godt sagt».
Femårsplanen er ikke den første plan i Sovjetunionen. Det
er den største, men den bygger på erfaringer fra den planmessig
het, som fikk sitt grunnlag allerede ved oktoberrevolusjonen 1917
og som fikk sin første større praktiske utvikling efter at man
hadde kastet 14 kapitalistiske lands større eller mindre armeer
ut av landet og overvunnet den vebnede kontrarevolusjon i sitt
eget land. De første arbeidsplaner gikk da også hovedsagelig ut
på å reparere og bygge op igjen hvad der var ødelagt av disse
invasjonsarmeer som hadde kastet sig over den unge sovjetstat.
Og Kusslands deltagelse i verdenskrigen hadde jo også kostet ad
skillig av ødeleggelse og ruin.
Det så ikke lystelig ut i Sovjetunionen efter at den vest
europeiske vebnede civilisasjon hadde herjet der i to år med
støtte av Japan og i inderlig forening med tsarrikets gamle bor
gerskap og adel, heri innbefattet den vesentlige del av mensje
vikene. Noen tall illustrerer det: Industriproduksjonen var sun
ket til 24 pet. og var en enkelt kort periode helt nede i 15 pet.
av førkrigsnivået. Av lokomotiver hadde man i oktober 1920
17,799, hvorav 7451 var ødelagt. Av 419,455 godsvogner var
320,309 ødelagt. 3672 broer var sprengt i luften. Jordbruket gikk
tilbake fra 97,5 mill. desjatiner dyrket land i 1913 til 63,5 i 1922
en tredjedel av jordbruket var ødelagt.
Så begynte man å bygge op efter planer for en måned, for et
halvt år, for et år. Det gikk ikke alltid så snorrett efter planene.
De gamle tekniske ledere og spesialistene kunne deles i fire ho
vedgrupper: de som var flyktet eller gått med de kontrarevolu
sjonære, de som var igjen og gjorde alt for å forhindre gjen
opbygningen ved sabotasje, de som nok arbeidet, men som bare
ventet på at det hele skulde ramle sammen, og endelig de som
blev grepet av de nye ideer og iallfall forstod så meget at bolsje
vikene var de eneste som kunne redde landet fra den absolutte
tilintetgjørelse. Den første gruppe var den største, den siste var
minst.
Selvfølgelig vilde det ha vært en umåtelig fordel om industri
ens tekniske ledere uten videre hadde stillet sig på proletariatets
side. Men å regne med det vilde ha vært utopi. Og noen kata
strofe betyr det ikke. Arbeiderne hadde skaffet sig det vesentlige,
det avgjorende, den politiske og økonomiske makt. De såtte igang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
