- Project Runeberg -  Sovjetunionen : oplevelser og inntrykk /
106

(1933) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

106
Men vi må vel kanskje ha noen datoer for femårsplanen. Den
blev endelig godkjent av partikongressen i april 1929 og vedtatt
av den Allrussiske sovjetkongress i mai samme år.
Ja, man gikk løs på opgaven «å innhente og gå forbi» de mest
fremskredne kapitalistiske industriland. Hvad betyr det? Det er
en fullstendig omskapning av landet, en gjennemgripende om
formning av det, fra et tilbakeliggende landbruksland til det mest
utviklede industriland.
Mange opfatter dette som om det bare gjaldt å bygge en
masse fabrikker, uten å gjøre sig klar hvad denne industrialise
ring innebærer for en veldig konsekvens. Vi kan likeså godt si
at femårsplanen er den veldigste jordbruksplan som verden noen
gang har sett. La oss derfor ta femårsplanen sett fra bondens
synspunkt.
Vi har nevnt at oktoberrevolusjonen 1917 øket anfallet av
private jordbrukere og selv om revolusjonen ophevet privateien
dommen også til jord, følte alle disse 25 millioner jordbrukere
sig som eiere av jorden. De dyrket den hver for sig, for den alt
overveiende del efter de gamle prinsipper for russisk jordbruk.
Vårt første møte med dette jordbruket hadde vi like efter vi var
kommet over grensen. I den gamle russiske landsby var jorden
stykket op mellem landsbyens bønder efter et visst likhetsprin
sipp. Var der hundre jordbrukere i landsbyen blev den gode jord
delt op i hundre deler og hver fikk sin. Den mellemgode jord
blev delt likedan og den dårlige også. Nu kunde der ligge god
jord i nord og syd for landsbyen og den i syd kunde være lite
grann bedre eller dårligere enn den i nord altså skulde man
ha en del både av den i nord og den i syd og litt av den i Ost
og litt av den i vest og dessuten en teig i nordost for der var
det nu slik aparte jord og det hele resulterte iat den enkelte
bonde kunde ha sin jord fordelt på femten eller tyve smålapper
som lå innfiltret i de andre 99 bønders femten eller tyve små
lapper. En tungvint historie. Et system fra livegenskapets tid
som blev ytterligere befestet da livegenskapet blev «ophevet» i
1861. De livegne fikk som bekjent kjøpe sig fri, men på slike
vilkår at de var verre stillet som «frie» bønder enn som livegne.
Jorden de fikk kjøpe lå alltid slik fordelt at for å komme til den
måtte de gå over godseierens eiendom og betale avgift for dette.
Godseieren beholdt også brøndene og tok avgift for at man be
nyttet dem. Da kjøpekontrakten inneholdt forbud mot at bøn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:22:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/olsovjet/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free