Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
109
lot dem følge traktorkolonnenes ploghær. Der begynte jo å ar
beide visse tanker i bondehjernen når han tenkte på sin lille plog
og sin hest som de fattige bønder til og med måtte leie av
kulakken og sitt eget slit bak plogen derhjemme i landsbyen.
De kom tilbake fra sovjetbruket, fra «Sovkhåset» til sin
landsby og fortalte. Og da det var landsbyens mest aktede mel
lemstore og fattige bønder og arbeidere som hadde vært og sett
på herligheten, så gjorde det et inntrykk et sterkt inntrykk,.
Man la heller ikke skjul på at dette var det kommunistiske
partis politikk, at partiet nu vilde lede dem til socialismen, og
at hvis de vilde være med å nyte socialismens goder, måtte de
følge partiets paroler og rettningslinjer om kollektiviseringen.
Så hadde man vel et møte, sier du ironisk, vedtok en resolusjon
som bøndene ikke forstod meget av, og de som ikke vilde være
med, de skulde tvinges. Og dermed forsvant jorden fra bøndene
og de blev lønnsarbeidere for sovjetbrukene.
Nei, du må først og fremst være opmerksom på at kommu
nistene er mennesker med begge ben i virkeligheten. Og bonden
står i social utvikling langt tilbake for fabrikkarbeideren. En
bonde bytter ikke sin jord med samme letthet som en fabrikkar
beider bytter leilighet. Han måtte på en måte få beholde den
jord som han følte var sin, men jordbruket måtte industrialiseres,
han måtte få være med i det kolossale fremskritt som feliesdriften
med maskiner bringer og gjennem dette fremskritt føres et så
langt skritt inn i socialismen, som han selv var overbevist om
førte til hans fordel. Der blev ganske riktig stillet forslag i lands
byen om at man skulde dyrke alle de hundre smålapper under ett
og fordele utbyttet efter bestemte regler, så enhver fikk hvad han
tilkom for sin jord og for sitt arbeide. Ikke alle i landsbyen gikk
med på det ofte var det bare noen få som slo sig sammen. Men
de som gikk i spissen fikk enten kjøpt de moderne redskaper på
gunstige betingelser, eller de fikk maskinkraft fra motor- og trak
torstasjoner (MTS), som kom og arbeidet op jorden for dem. Som
de ovenfor offentliggjorte tall viser, var det de fleste bønder som
det første år ventet for å se. Og de så resultatene. Det forteller
neste tall og tallet for 1932. Og hvilke resultater? Jeg gir ordet
til en av dem selv, en bonde fra landsbygden «Krassin» ved Odessa.
Han forteller:
«Ifjor sluttet vi en overenskomst med sovjetgodset om leie
av maskiner tiltross for at kulakkene laget en sterk motstand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
