Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
111
når den griper fler og fler av landsbyens innbyggere og trak
torene får større og større fellesområde å pløie over, står man en
dag overfor storbondens jord. Man kan ikke komme videre. Nå,
altså kollektiviserer man kulakken, storbonden. Selvfølgelig gjør
man det. Han er jordkapitalisten, hans jord er ifølge grunnloven
samfundets og ikke hans. Men man vil neppe finne kulakken selv
i kolkhåsen. Han er kapitalistisk innstillet, han er en meget ivrig
bekjemper av kollektiviseringen, for han vet at i fellesdriften
vil han forsvinne. Han forsøker alt mulig for å komme den til
livs, agiterer mot den, legger vanskeligheter iveien for den
ja det går ofte på livet løs. Maskiner blir ødelagt, brand blir satt
på. Kulakken er en vesentlig del av den «skjerpede klassekamp»,
som Grinko taler om.
Kampen mot kulakkene, «avskaffelse av kulakkene som klasse»
som parolen lyder, er overordentlig interessant, et hovedspørsmål
i Sovjetunionen, et stort agitasjonsnummer blandt kulakkenes
klassefeller i de kapitalistiske land. Eri av deres farligste agita
sjonsparoler er den vi kjenner også i Norge. De setter landet
op mot byen. Det vil si at de forsøker å skape et motsetnings
forhold mellem bøndene og industriarbeiderne. De driver en agi
tasjon med alle de argumenter vi kjenner, og ennu det mange
dobbelte dertil. Gjennem kampen mot industriarbeiderne søker
de å ramme det kommunistiske parti, som har sin naturlige
tyngde blandt de mer socialt utviklede industriarbeidere. Ved
sovjetvalgene i landsbyen har de som program: Ingen kommu
nister inn i sovjettet. Selv om kommunistene er fattige bønder
representerer de bare byarbeidernes interesser, heter det. Og
kulakkene bekjemper industrialiseringen hvorfor skal man
bruke disse hundre millioner rubler til å bygge den fabrikken?
Det er å gi alle disse deilige pengene til industriarbeiderne. I
stedenfor kunde der skaffes mange gode ting til landsbyen for
de*m. Og det er bøndenes penger. Det er resultatet av bondens
slit som nu går i disse arbeidere som driver med maskiner iste
denfor å dyrke jord. Kulakken er også motstander av at de fat
tige bønder organiserer sig. «Hvorfor skal vi lage et slikt skille
her i landsbyen? Kan vi ikke leve her som vi har gjort før uten
disse kommunistiske splittelsesmanøvrer?» Hele registret av agi
tasjonsemner blir anvendt. Hvad sier ikke den store Trotski ug
de som er enig med ham: Sovjetstaten er avhengig av oss, sier
de. Og de forsøker å få de mellemstore bønder over på sin side
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
